Hvordan er vilkårene for ytringsfriheten i en virkelighet hvor religion har blitt mer og mer politisert?

20 år etter anklagene mot Salman Rushdie for blasfemi diskuteres det i FN et mulig forbud mot sverting av religion. Journalist og forfatter Ann-Magrit Austenå undersøker i den aktuelle boka Arven etter Sataniske vers. Den politiske kampen om ytringsfrihet og religion hvordan religiøse symboler og følelser brytes mot ytringsfrihetens prinsipper.  Austenå mener det trengs en prinsipielt begrunnet religionspolitikk. Hva skal reguleres av staten og hva er privat i spørsmål som gjelder likebehandling av tro og livssyn, ytringsfrihet, likestilling og religionskritikk?

I februar 1989 ble det utstedt en fatwa, en dødsdom, mot forfatteren av boken Sataniske vers . Både i Norge og internasjonalt vekket dette et stort engasjement til forsvar for forfatteren Salman Rushdie. Også i dag ser vi hvordan religiøse symboler og følelser brytes mot ytringsfrihetens prinsipper, som i karikaturstriden, i politisk spill på religiøs fanatisme og i ytterste konsekvens fra religiøst begrunnet terrorisme. 20 år etter anklagene mot Rushdie for blasfemi, diskuteres det i FN et mulig forbud mot sverting av religion. For to år siden måtte den norske regjeringen snu i sitt forsøk på å gjenopplive blasfemiloven.  Arven etter Sataniske vers. Den politiske kampen om ytringsfrihet og religion tar for seg hendelser, motiver og aktører der religiøse symboler og følelser har vært brukt i kampen om politisk makt. 

Ann-Magrit Austenå(f. 1961) er generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) og styreleder i rettighetsorganisasjonen Kopinor. Hun er tidligere journalist i Dagbladet, leder i Norsk Journalistlag og assisterende generalsekretær i Norges Røde Kors.

Hilsen Informasjonsavdelingen Cappelen Damm

Kontaktperson i forlaget:
Tone Hansen (
tone.hansen@cappelendamm.no ), Tel 47 21617583, Mob 47 92435573

Tags:

Abonner

Multimedia

Multimedia