New Age og frelse gjennom selverkjennelse

Fra å være en subkultur på 1960-tallet vant New Age stort terreng i hele den vestlige verden på 1970- og 80-tallet. Gjennom bestselgere som Paulo Coelhos "Alkymisten" (1988) og den amerikanske skuespilleren Shirley MacLaines selvbiografi "Ut på en gyngende gren" (1983) er New Age blitt en del av populærkulturen.

New Age omfatter et stort antall bevegelser og organisasjoner med bakgrunn i forskjellige former for terapi, yoga, astrologi, okkultisme, sjamanisme og bevissthetsutvidende teknikker. Samtidig peker begrepet på en livsholdning, et helhetlig eller holistisk verdensbilde der disse elementene inngår i forskjellige kombinasjoner.

Enkelte forskere har kalt New Age et religiøst shoppingsenter, der enhver kan ta for seg som man lyster. Men er dette virkelig en religion?
- Ja, fra et religionshistorisk perspektiv er det riktig å kalle New Age en religion, sier redaktørene Jeanette Sky og Tonje M. Mehren: - Om ikke New Age er like organisert som tradisjonelle religioner, har den likevel et gudsbegrep, et frelsesbegrep, ritualer, tro på åpenbaringer og en overnaturlig dimensjon ved tilværelsen. Men tilhengerne selv betrakter ikke New Age som en religion. For dem handler det om innsikt, viten og alternativ åndelighet. Menneskets frelse ligger i selverkjennelse, og veien til en slik erkjennelse går gjennom en åndelig utvikling og forvandling.

Tekstutvalget i denne boken reflekterer det sammensatte og mangfoldige ved New Age og omfatter også skrifter fra de historiske forløperne til New Age, blant andre mystikeren Emanuel Swedenborg, psykiateren Carl Gustav Jung, teosofen Helena Blavatsky og antroposofen Rudolf Steiner.

Om redaktørene av New Age:
Jeanette Sky er dr. art. i religionshistorie og har forsket på alver og nyreligiøse forestillinger i viktoriatiden.
Tonje M. Mehren er idéhistoriker og forsker på spiritisme og psykisk forskning i Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Les intervju med redaktørene her: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/side.do?rom=AK&dokId=533958


For mer informasjon eller anmeldereksemplar av boken kontakt:

Om oss

De norske Bokklubbene omfatter 14 bokklubber, 6 serier og nettbokhandelen bokkilden.no. Bokklubben.no er en fullsortiments internettbokhandel med 1,6 millioner titler. Aksjonærene i De norske Bokklubbene AS er de fire forlagene Aschehoug, Gyldendal, Oktober og Pax. Samlet omsetning ble i 2007 NOK 616 millioner. Dette gjør Bokklubben til en av de store aktørene i norsk kulturformidling. Tre millioner bøker ble sendt ut i fjor, fordelt på nesten 60 000 titler. Det er en stor andel av den samlede skjønn- og generelle litteratur som omsettes i Norge. I 2007 kom omtrent halvparten av omsetningen via nett, og det er en økning på nærmere 25 % siden 2006. Mobil blir også en stadig viktigere kanal. Samlet er klubbene representert i mer enn hver fjerde husstand i landet, jevnt fordelt fra nord til sør, men med hovedtyngden i de større byene. Bokklubben har avtalefestet samarbeid med forfatternes, oversetternes og illustratørenes organisasjoner. Virksomheten er regulert gjennom Bokavtalen. Bokklubben mottar ingen særskilt, offentlig støtte. All virksomhet er samlet i eget bygg i Nydalen nord i Oslo. Distribusjonen foregår gjennom Posten. Bokklubbens ansatte utfører 147 årsverk i 2007. Historikk1. september 1961 ble Den norske Bokklubben startet som det første av flere samarbeidsprosjekter mellom forlagene Aschehoug og Gyldendal. Klubben, som baserte seg på utgivelse av eldre og nyere klassisk skjønnlitteratur i nye utgaver, ble en stor suksess. I 1969 passerte Den norske Bokklubben 100.000 medlemmer. Medlemstallet kulminerte i 1974 med 219.000. Allerede i 1963 begynte knoppskytingen ved at Diktets Venner ble overtatt. I 1966 kom de første Ekstrabøkene, og i 1971 Bokklubbens Barn. I 1976 ble Bokklubben Nye Bøker lansert. Denne klubben er i dag Norges største bokklubb. Gjennom de siste tjue årene er stadig nye klubber kommet til.

Abonner