Gode pensjonsmuligheter i privat sektor

DNB mener at forslaget til ny tjenestepensjonslov er godt nytt for både bedrifter og arbeidstakere. Bedriftene vil fortsatt ha muligheten til å gi sine ansatte gode pensjonsavtaler. For arbeidstakere gjelder det derfor å sette seg inn i det nye pensjonssystemet for å oppnå best mulig pensjon.

Banklovkommisjonen har nå lagt frem to delutredninger, hvor den første beskriver forslag til nye tjenestepensjonsprodukter, samt dagens forslag til overgangsregler for ytelsesbasert tjenestepensjon. Banklovkommisjonen har foreslått en avvikling av ytelsespensjon innenfor privat sektor i løpet av en 3-årsperiode. Hvis forslaget går igjennom vil bedriftene få nye tjenestepensjonsprodukter å velge mellom, i tillegg til en bedret innskuddspensjon.  De nye tjenestepensjonsproduktene har elementer både fra innskuddspensjon og ytelsesbasert tjenestepensjon, og bygger på samme prinsipper som ny folketrygd.

Ansatte må følge med

- Romslige grenser for hvor mye som kan spares i de nye tjenestepensjonsproduktene vil gjøre at de ansatte fortsatt kan sikre seg gode pensjoner. Premier og innskudd beregnes med utgangspunkt i lønn, hvor alle år i arbeid gir innbetaling til medlemmets pensjonsbeholdning.  Ansatte må derfor sette seg inn i hvilken pensjonsordning bedriften har. Hvor mye som settes inn på sparekontoen og hvordan midlene forvaltes er helt sentrale for om pensjonen blir god eller dårlig, mener Rathke.

Taket på beløpet som kan spares med skattemessig fradrag er 8 prosent av lønn opptil 7,1G, og 26,1 prosent av lønn mellom 7,1G og 12G. Rentegarantien som kjennetegnet ytelsespensjon vil bortfalle og erstattes med en garanti som sikrer opprettholdelse av verdien av innbetalte pensjonsmidler (i standardmodellen). Kundene kan også velge investeringsvalg hvor de ansatte selv har all finansiell risiko for utvikling i pensjonsmidlene. I de nye tjenestepensjonsproduktene vil man beholde muligheten for livslang utbetaling og dødelighetsarv (kapitalen tilfaller forsikringsfellesskapet, ikke arvingene, ved død) på samme måte som ved ytelsespensjon.

- De nye tjenestepensjonsproduktene vil kunne gi like god pensjon som ytelsesordningene som ofte hadde en garanti på eksempel 66% av sluttlønnen. Det vil bli spennende å se hvilke pensjonsordninger bedriftene velger som erstatning for ytelsespensjon. Vi tror de nye tjenestepensjonsproduktene blir attraktive for bedrifter som i dag har ytelsesbasert tjenestepensjon, men mange bedrifter vil nok også vurdere innskuddspensjon, sier Rathke.

Bedret innskuddspensjon
Bedriftene vil fremover få mulighet til å tilby de ansatte bedre innskuddspensjoner.  Rathke er positiv til at innskuddsgrensene er foreslått satt på et høyere nivå som gir grunnlag for høyere pensjoner. Dette er noe DNB har tatt til orde for i lang tid. I forslaget legges det opp til at satsene økes til 8% for lav sats og til 26,1% for høy sats, som er betydelig høyere enn dagens makssatser på henholdsvis 5% og 8%.

- Dagen grenser for innskuddspensjon har vært alt for lav. Nå vil innskuddsgrensene økes slik at innskuddspensjon vil bli et attraktivt produkt som kan gi like god pensjon som de øvrige produktene. Vi mener at innskuddspensjon med høy sparing vil bli et attraktivt pensjonsprodukt for arbeidstakere, og når satsene økes tror vi at mange bedrifter vil velge overgang fra gamle ytelsesordninger til innskuddspensjon. I tillegg vil nok mange bedrifter som har innskuddspensjon i dag øke sine satser. Kampen om arbeidskraften er stor, og gode pensjoner vil være et viktig lokkemiddel, mener Rathke.  

Store forskjeller
Hvilken pensjonsordning din arbeidsgiver har vil ha mye å si for hva du sitter igjen med når du blir pensjonist. Pensjonsinnskuddene som havner i din lommebok når du når pensjonsalder vil kunne variere fra så mye som 7.000 kroner til 36.000 kroner i året for en person med gjennomsnittslønn på 450.000 kroner, avhengig av hvilken pensjonsordning bedriften har.

Dagens pensjonsordning Innbetaling
Gammel ytelsespensjon 66 % 29.000
Innskuddspensjon  (maks i dag) 18.300
Innskuddspensjon  (min. OTP, som 1 mill. nordmenn har idag) 7.350
Innskuddspensjon (foreslått ny maksgrense) 36.000
Ny tjenestepensjon (maksgrense) 36.000
Forutsetning: Alder: 45 år. Årsinntekt 450.000 kr. For ytelsespensjon er innbetalingen beregnet for en kvinne og er inkludert lønnsvekst. Gjeldene regelverk for ytelsespensjon og innskuddspensjon, samt grunnmodell for ny hybridordning.

Kunnskapen om pensjon er svært lav i dag, og endringene i tjenestepensjonsloven vil på ingen måte gjøre det enklere. Det vil bli en stor utfordring å kommunisere endringene i tjenestepensjon som vil komme, både ovenfor bedriftene og deres ansatte. Dette er en utfordring som DNB ser frem til å ta fatt på. Rathke mener også at det fremover vil bli viktig å holde trykket oppe slik at tjenestepensjonsloven kommer på plass så raskt som mulig.

- Livselskapene, bedriftene og de ansatte er alle avhengig av forutsigbarhet når det kommer til pensjonsregelverket. Tidspunkt for implementering av nye produkter og overgangsregler for ytelsespensjon er ikke fastsatt, men DNB Liv legger til grunn lovvedtak i løpet av 2013 med ikrafttredelse fra 1.1.2014. Holder denne tidsplan vil ytelsespensjon innen privat sektor bli avviklet innen 2017.

Kontaktpersoner:
Tom Rathke
Administrerende direktør DNB Liv
Tlf: 900 90 445

Vidar Korsberg Dalsbø
Kommunikasjonsrådgiver DNB
Tlf: 993 803 89

Om oss

DNB er Norges største finanskonsern og tilbyr finansielle produkter og tjenester bl.a. innenfor utlån og innskudd, fond og kapitalforvaltning, livsforsikring og pensjonssparing, betalings- og finansieringstjenester, eiendomsmegling og tjenester knyttet til penge- og kapitalmarkedet.

Abonner