Ikke grunnlag for erstatning til fondskunder

DNB mener DNB Norge-fondene har vært aktivt forvaltet, og skapt betydelige verdier for andelseierne. To av tre kunder har de siste ti årene fått høyere avkastning enn ved å investere i et indeksfond, viser ny beregning.

Forbrukerrådet varslet i januar at de ville gå til søksmål mot DNB knyttet til forvaltningen av DNB Norge-fondene, og i juni mottok DNB stevningen. Forbrukerrådet hevder at forvaltningen av fondene ikke har vært aktiv nok. DNB har nå gått gjennom saken i detalj og leverer denne uken sitt tilsvar til Oslo tingrett.

Forvaltet i tråd med markedsføringen   
- Vi har stor respekt for den innsatsen Forbrukerrådet legger ned på vegne av norske forbrukere, men i dette tilfellet er vi uenige i at andelseierne i fondene har noe krav. Fondene er forvaltet i tråd med investorinformasjonen og det DNB har lovet. Forbrukerrådet ønsker at domstolene skal innføre et særnorsk minstekrav til relativ risiko. Det er heller et spørsmål for lovgiver, og uansett kan det ikke gis tilbakevirkende kraft, sier Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB.

DNBs gjennomgang viser at avkastningen har vært positiv for de aller fleste kundene. En kunde som plasserte 100 000 kroner i DNB Norge i 2005 hadde sett sparepengene vokse til 270 764 i 2015. En kunde som plasserte 100 000 kroner i 2010 hadde sittet igjen med 144 270 kroner fem år senere.

Dersom man sammenligner med et tenkt indeksfond for hele perioden fra 2005 til 2015, har mer enn to tredeler (71 prosent) av kundene som er omfattet av søksmålet hatt bedre avkastning etter at forskjellene i kostnader er tatt med.

- Historikken til fondene viser at Forbrukerrådet tar feil når de påstår fondene er forvaltet som indeksfond. DNB Norge-fondene har gitt solid meravkastning i enkelte perioder, mens det i andre perioder har utviklet seg klart svakere enn indeksen. Begge deler er en konsenkvens av forvalternes aktive vurderinger og valg, sier Westerveld.

Aktive valg tatt av aktive forvaltere   
Forbrukerrådet varslet først et erstatningskrav på vegne av nåværende og tidligere andelseiere i DNB Norge i perioden 2005-2015. Etter at DNB dokumenterte at fondet i denne perioden hadde levert en meravkastning i forhold til indeks på 4,3 prosent, endret de kravet til kun å gjelde de fem siste årene. I denne perioden har fondene hatt lavere avkastning enn indeks.

- Vi er naturligvis ikke fornøyd med avkastningen i fondet de siste årene, men det betyr ikke at forvalterne ikke har tatt aktive valg. Tvert i mot – forvalterteamet har hvert år gjennomført over 60 én-til-én møter med selskaper på Oslo Børs og lest 200-300 selskapsanalyser. I tillegg har de daglig kontakt med analytikere og meglere, og deltar på selskapspresentasjoner, kapitalmarkedsdager og generalforsamlinger. Alt dette gjør de for å ha best mulig grunnlag for å ta aktive investeringsvalg til kundenes beste, sier Westerveld.

DNB Norge-fondene ble markedsført som fond som skulle gi kundene mulighet til å ta del i verdiutviklingen i de største selskapene på Oslo Børs. Mange av disse aksjene veier også tungt i fondenes referanseindeks. DNB mener saken ikke egner seg for et gruppesøksmål med 180 000 kunder, slik Forbrukerrådet ønsker, fordi det er store individuelle forskjeller mellom andelseierne. Mange av kundene har også fått den avkastningen Forbrukerrådet mener var umulig. I tillegg er det svært få kunder som har klaget. For å gi Forbrukerrådet mulighet til å prøve saken har DNB likevel foreslått å gjennomføre såkalte pilotsøksmål.

Kontakt:
Informasjonsdirektør Even Westerveld: 400 16 744

Om oss

DNB er Norges største finanskonsern og tilbyr finansielle produkter og tjenester bl.a. innenfor utlån og innskudd, fond og kapitalforvaltning, livsforsikring og pensjonssparing, betalings- og finansieringstjenester, eiendomsmegling og tjenester knyttet til penge- og kapitalmarkedet.

Abonner