Spareviljen synker med alderen

Langt flere ungdommer enn godt voksne vil spare mer det kommende året, ifølge en undersøkelse som Ipsos MMI har utført for DNB.

I aldersgruppen 15 til 24 år sier 59 prosent at de vil spare mer det kommende året mot 54 prosent i aldersgruppen 25 til 39 år og 45 prosent i aldersgruppen 40 til 59 år. Blant de over 60 år sier bare 28 prosent at de vil spare mer det kommende året.

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, er ikke overrasket over at sparelysten er størst blant de unge:
-De unge vil spare fordi de har skjønt at de må. Mange skal studere og de fleste ønsker etter hvert å kunne kjøpe seg bolig. Undersøkelsen viser at en stor del av de yngste som vil spare mer har bolig som sparemål. Men sparelysten til de unge er nok større enn evnen, mens det er motsatt blant de eldre. Mange av de eldre mener sikkert at de ikke trenger å spare så mye mer og vil heller nyte livet, tror Sandmæl.
-Da kan de i midlertidig tråkke skikkelig i salaten. For av de nærmere en av ti som sier de vil få dårligere økonomi det kommende året finnes det mange som nærmer seg pensjonsalder. Da går jo inntekten ned  samtidig som mange har drømmer de ønsker å realisere. Det henger derfor ikke på greip at ikke flere starter å spare til pensjonisttilværelsen tidligere, fremholder hun.  

Bolig = sparebøsse
At sparelysten er større enn evnen blant de yngste understøttes av at andelen som vil bruke mer penger det kommende året er også er størst blant disse. I aldersgruppen 15 til 24 år sier 46 prosent at de vil bruke mer penger mot 39 prosent i aldersgruppen 25 til 39 år, 29 prosent i aldersgruppen 40 til 59 pr og 27 prosent blant de over 60 år.
-De yngre har jo stort sett begrenset med penger og gjerne relativt lav inntekt, men jobber de ved siden av skolen og i ferier og klarer å begrense forbruket sitt kan de faktisk klare å legge seg opp en del penger. Det vil de i så fall nyte godt av resten av livet. De som har sparepenger kan lettere komme seg inn i boligmarkedet, og bedre sparebøsse enn egen bolig skal du leter lenge etter, mener Sandmæl.

Dette sparer vi til:

  1. Buffer (27 prosent)
  2. Bolig (19 prosent)
  3. Reiser/ferier/fritid (9 prosent)
  4. Pensjon (8 prosent)
  5. Bil (7 prosent)
  6. Nedbetaling av gjeld (6 prosent)
  7. Oppussing (5 prosent)

Dette bruker vi penger på:

  1. Reiser/ferie/fritid (29 prosent)
  2. Forbruk (19 prosent)
  3. Bolig ( 19 prosent)
  4. Oppussing (17 prosent)
  5. Bil (9 prosent)
  6. Nedbetaling av gjeld (6 prosent)

Bilde av forbrukerøkonom Silje Sandmæl finner du her


Kontakt:

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, tlf. 482 87 522

Denne meldingen er sendt til deg fra DNB. Hvis du vil strykes fra våre lister, vennligst send en e-post til kommunikasjon@dnb.no 

Besøk oss på dnb.no

Tags:

Om oss

DNB er Norges største finanskonsern og tilbyr finansielle produkter og tjenester bl.a. innenfor utlån og innskudd, fond og kapitalforvaltning, livsforsikring og pensjonssparing, betalings- og finansieringstjenester, eiendomsmegling og tjenester knyttet til penge- og kapitalmarkedet.

Abonner