Varmepumper kutter 20-30 prosent av folks strømutgifter og gjør gasskraftverk overflødige

Varmepumper kutter 20-30 prosent av folks strømutgifter og gjør gasskraftverk overflødige Varmepumper i private hjem kan spare strøm tilsvarende de planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes - pluss netto kraftimport. Varmepumper kan redusere bruken av energi til oppvarming i boliger med 35-70 prosent. "Basert på dagens strømpriser vil installasjon av varmepumpe gjøre at bruker kan spare 20-30 prosent av strømutgiftene, og 40-60 prosent av romoppvarmingsutgiftene. Hvis mange nok installerer varmepumper kan vi unngå å bygge gasskraftverk, pluss å redusere importen av kraft", sier Christian Gulbrandsen, produktsjef for konsumentmarkedet hos FOMA Norge. Det samlede behovet for energi til romoppvarming i boliger i Norge ligger på ca. 19 TWh (1 terrawatt-time = 1 mrd. kilowatt-timer) per år. (Kilde: Norsk Varmepumpeforening). 35-70 prosent av dette tilsvarer 6,6 - 13,3 TWh. De planlagte gasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes skal til sammen ifølge Naturkraft AS kunne produsere 6 TWh per år. I 2003 var netto import av kraft til Norge 7,7 TWh ifølge Statnett SF. Til sammen gir dette i overkant av 13 TWh. Bruk av varmepumper i boliger gjør altså begge de planlagte gasskraftverkene overflødige, og kan bidra vesentlig til å redusere kraftimporten. I tillegg til det det norske samfunnet derved kan spare, vil installasjon av varmepumper også gi den enkelte forbruker vesentlige besparelser i strømregningen over år. I en normal bolig brukes rundt 60-70 prosent av det totale energiforbruket til oppvarming og varmt vann. Termisk energi Hva er så en varmepumpe? En varmepumpe består av én enhet innendørs, innedelen og én enhet utendørs, utedelen. Mellom de to enhetene går det en lukket rørkrets som inneholder en gass. Enkelt fortalt fungerer varmepumpen som et omvendt kjøleskap. Varmepumpen utnytter temperaturdifferansen mellom kjølemediets kokepunkt i utedelen/fordamperen som er ca. minus 42ºC og temperaturen i uteluften, som er varmere. Dermed utnytter man det som kalles termisk energi. Det er denne termiske energien som gir en besparelse i forhold til å bruke strømmen direkte til oppvarming gjennom for eksempel panelovner. Gevinsten ved å installere varmepumpe er derved at strømforbruket til oppvarming går ned. Bruker varmepumpen 1 kWh (kilowatt-time) strøm, kan den gi en gjennomsnittlig oppvarmingseffekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved en gitt utetemperatur. 1 kWh tilført varmepumpen, gir altså en effekt på 2,5 kWh varme. Målt over tid sier at vi at vi har oppnådd en effektfaktor, eller varmefaktor på 2,5. Slike varmepumper til bruk i private boliger er basert på det en kaller luft-til-luft-prinsippet, fordi de tar varmen fra uteluften. Hvilken pumpe man bør velge avhenger blant annet av størrelsen på arealet som skal varmes opp, men også rommenes utforming og hvordan huset er isolert. De mindre varmepumpemodellene er basert på elektronisk styring med behovsstyrt avriming, som et kjøleskap, mens større modeller er basert på effektstyring, kalt inverter på fagspråket. Invertermodellene sørger for jevn temperatur ved turtallsregulering, det vil si å øke eller redusere hastigheten på kompressoren i utedelen. En varmepumpe gir økt kvalitet på inneklimaet ved at man får en behagelig, jevn innetemperatur og at den filtrerer bort svevestøvet. Riktig bruk gir størst besparelser og best varme "Det er viktig å bruke varmepumpen riktig", sier Christian Gulbrandsen hos FOMA Norge. Han trekker frem eksempler ved bruk av henholdsvis elektronisk og effektstyrte varmepumper. Med utgangspunkt i boflaten som skal varmes opp, anbefaler han å legge opp til at en elektronisk styrt varmepumpe skal dekke snaut 50 prosent av oppvarmingsbehovet, men ikke mer. Det gir den beste energiøkonomien og derved den optimale lønnsomheten ved varmepumpekjøpet. "Som en tommelfingerregel er det bedre å underdimensjonere varmepumpen enn å legge opp til at den skal gape over for mye", sier Gulbrandsen. Ellers vil innetemperaturen svinge så mye at varmepumpen slås av og på uforholdsmessig hyppig. Det fører til unødig hard slitasje av kompressoren i utedelen. Det gir både ujevn varme, og fører til at varmepumpen bruker mer strøm, og dette senker følgelig lønnsomheten ved investeringen. Når det gjelder inverteren, altså den effektstyrte varmepumpen, får man mest ut av investeringen når man oppnår det optimale balansepunktet mellom effekt og turtall. Et høyt turtall gir selvsagt større effekt, men høyt turtall fører samtidig til unødig hard slitasje på kompressoren ute, og det betyr kortere levetid. I et norsk klima viser målinger og erfaring at inverteren bør dekke opp mot 60 prosent av oppvarmingsbehovet. Da får utstyret lengre levetid, og det gir den optimale energiøkonomien i forhold til investeringen. Pengene innspart på 4-7 år gjennom gjør-det-selv-prinsippet "Når vi skal regne ut lønnsomheten ved å installere varmepumper, er det viktig å regne inn innkjøpsprisen, og så fordele den utover det antall år varmepumpen er i funksjon", sier Christian Gulbrandsen. Tre variabler er avgjørende, forteller han: · Innkjøpspris inkludert utstyr og montasje · Effektfaktor · Varmepumpens levetid Bransjen regner 10 år som normal levetid for varmepumper, og opererer med en årlig effektfaktor på rundt 2,5. Med dagens strømpriser vil derfor en investering på ca. 19.000 kroner, inkludert utstyr og montasje gå cirka i null. "Derfor har FOMA utviklet varmepumper som er langt billigere, som kan monteres etter gjør-det-selv-prinsippet, og som er spesiallaget for det nordiske klimaet", forteller Gulbrandsen. Det er søkt patent på gjør-det-selv-varmepumpene og det er ingen andre leverandører som har et lignende system. "Vårt system er det eneste som det er forsvarlig at brukerne monterer selv. Alle andre modeller bør monteres av fagfolk, ellers kan det forårsake skade på folk eller materiell", understreker Gulbrandsen. De enkelte delene i FOMAs varmepumper leveres derfor som solide, enkle moduler, altså ferdige komponenter, som det er lett å sette sammen, og der gassrørene er ferdig vakuumert fra fabrikk. Det vil si at utedel, innedel og rør leveres som tre enheter som man setter sammen og monterer selv. "Vårt mål ved utviklingen av varmepumpene var å gi forbrukerne lønnsomhet på investeringen innen 4-7 år, basert på dagens strømpriser. Det har vi greid, noe også tilbakemeldinger fra fornøyde kunder forteller oss - og det er vi stolte av", sier Gulbrandsen. FOMA leverer tre varmepumpemodeller hvorav de to minste, FOMA 4000 og FOMA 4300, har elektronisk styring, mens den største, FOMA 6800, er basert på effektstyring (se over). Veiledende priser til forbruker er 9.490 kroner for den minste modellen, FOMA 4000, 9.990 kroner for den mellomste, FOMA 4300, og kun 13.490 kroner for invertermodellen, FOMA 6800. Prisene inkluderer innedel, utedel og 3 meter vakuumert monteringskit, som er et komplett anlegg. Det forekommer ofte tilbud i forhandlernettet som gjør totalinvesteringen enda billigere. Utviklet for nordiske forhold Alle FOMAs modeller er utstyrt med automatisk avstenging ved lave temperaturer og selvregulerende og behovstyrt avriming, noe som normalt kun finnes på langt dyrere invertermaskiner. FOMA har hentet de beste komponentene fra forskjellige japanske kvalitetsmerker. Kompressorene kommer fra Sanyo og elektronikken fra Mitsubishi. Maskinene har også varmekabel og varmekappe i utedelen for å sikre problemfri avriming og hindre at kompressoren fryser. Norsk fullskalatest av FOMAs varmepumpe FOMA 6800 er som en av få varmepumper på det norske markedet nå testet i en norsk fullskalatest, fra -15°C til +10°C. Skal man kjøpe varmepumpe bør man være oppmerksom på at andre merker anbefaler tester utført av Eurovent som referanse for effekt og kvalitet. Eurovent utfører tester kun ned til +7°C, og effektfaktorene kan derfor bli unormalt høye med maskiner som ikke er tilpasset med varmekabler for nordisk klima. Testen er utviklet for et sydeuropeisk klima, og effekten ved lavere temperaturer er derfor ofte beregnede, og ikke målte verdier. De utetemperaturer der den økonomiske effekten av en varmepumpe er størst, er i området -5ºC til +2ºC. Testen viser at FOMA 6800 har en effekt på 2,5 ved -5ºC, stigende til ca. 2,8 ved +2ºC. Det vil si at når varmepumpen bruker 1 kWh strøm, gir den en oppvarmingseffekt inne som tilsvarer 2,5 kWh ved -5ºC utetemperatur, og 2,8 kWh ved +2ºC. Testen er utført av Harald Gulbrandsen, faglærer hos Norsk Varmepumpeforening. Når det gjelder modeller med elektronisk styring beregner bransjen et effekttap i forhold til invertermodeller på maksimalt 8 prosent. "Dette gjør FOMAs varmepumpe til en god investering for det norske klimaet, for i Oslo er gjennomsnittstemperaturen i fyringssesongen +1,4ºC, og det er kun 40 dager som er -5ºC eller kaldere. Dvs. at varmepumpen dekker fullt ut nesten 200 dagers fyring", avslutter Christian Gulbrandsen, produktsjef for konsumentmarkedet hos FOMA Norge. Kontaktpersoner for media: Christian Gulbrandsen, produktsjef for konsumentmarkedet, FOMA Norge AS. Tlf.: 90 69 93 22, 64 91 70 00. c.gulbrandsen@foma.no Bengt Chr. Indahl, adm. direktør, FOMA Norge AS Tlf.: 90 11 00 79, 64 91 70 00. b.indahl@foma.no Se også www.foma.no der det finnes fyldige beskrivelser av varmepumpemodellene. ------------------------------------------------------------ Ytterligere informasjon kan hentes på følgende hjemmeside: http://www.waymaker.no

Om oss

FOMA Norge AS er distributør av FOMA rengjøringsmaskiner i Norge. Vi har i dag betydelige markedsandeler innenfor alle våre produktområder, og er en bedrift i vekst. Firmaet har to salgsavdelinger, en for forbrukerprodukter, og en for profesjonelle produkter. Begge avd. har landsdekkende distribusjonsnett, og egen serviceavdeling med verksted og ambulerende servicebiler. Vi holder til i moderne og effektive lokaler på Regnbuen Næringsområde på Langhus, rett syd for Oslo. Vi lagerfører de fleste produkter, samt tilhørende ekstrautstyr og reservedeler. Vi kan derfor tilby våre kunder rask levering.

Abonner