- Viktig å beholde norske kraftmiljøer <br>

sier lederen av Stortingets energi- og miljøkomite, Jens Stoltenberg


Den restrukturering som skjer i energibransjen på eiersiden har ikke vært gjenstand for noen behandling eller diskusjoner i Stortingets energi- og miljøkomite. Energimeldingen som ligger til behandling i Stortinget berører heller ikke slike spørsmål.
- Jeg tror ikke Stortinget verken skal eller bør formulere en for detaljert politikk for strukturen i energibransjen. Det som er av politisk interesse er at konkurransen fungerer, at det er kontroll på monopolvirksomheten og at virksomheten er kostnadseffektiv, sier Stoltenberg.
- Hvis kommuner og fylkeskommuner over kort tid ønsker å ta ut verdiene ved å selge seg ut, hvem skal da overta eierskapet i energibransjen?
- De som finner bransjen interessant. I dagens EØS-verden vil det også være åpent for utenlandske aktører. Det kan være med å sikre et mangfold og gi oss større kompetanse, slik vi har sett i oljesektoren. Men det politiske oppgaven må være å legge til rette for at også norske miljøer får en plass og rolle. Det er ikke mange håndtak Staten har å bruke for å bidra til det, men vi kan la statlige bedrifter være med å spille en rolle. Ett eksempel på det er at Statoil fikk gå på land og bl.a. gått inn i Hafslund. Norsk Hydro har en betydelig kraftproduksjon. Et annet eksempel er at staten har solgt produksjon til Hydro og leid ut produksjon til Elkem.
- Hva med Statskraft og Statsnett?
- Dette har ikke vært drøftet politisk, så jeg skal være varsom med å si noe bestemt om det, uten å ha full oversikt over argumentene og problemstillingene. Jeg vil i hvert fall ikke avvise at disse kan være et redskap for å bidra til å sikre norske kraftmiljøer, sier Stoltenberg.
- Kraftbransjen skiller seg fra de fleste andre bransjer ved at det ikke er mulig å flagge ut selve virksomheten fordi både kraftverk og nettene nødvendig må være der de er. Derimot kan kompetansen flagges ut, slik at norske bedrifter mister muligheten til å industrialisere den i utlandet. Er dette en dimensjon ved energibransjen som er kommet i bakgrunnen i forholdet til diskusjonen om offentlig eller privat eierskap?
- Vi har hatt lett for å overse at det alltid har vært private aktører i den norske energibransjen. I tillegg går utviklingen veldig raskt. I tillegg til den nye energiloven, er kraftmarkedene blitt åpne. Vi har nå et nordisk marked og får om kort tid et nord-europeisk. Vi ser at norske bedrifter tegner langsiktige kraftavtaler med svenske leverandører. Når så restruktureringen i bransjen starter, kommer også perspektivene med utenlandske eiere og utflagging av kompetanse og de industrielle mulighetene som ligger i bransjen , sier Stoltenberg
Stoltenberg sier at den nye energiloven og utviklingen av internasjonale kraftmarkeder har skapt behov for en klarere arbeidsdeling mellom den politiske og den kommersielle verden. - Erfaringen viser at det er lettere å styre politisk gjennom reguleringen enn eierskap, sier Stoltenberg.
- Det er i dag store forskjeller på rammebetingelsen f eks for nettdrift i Norge og Sverige. Vil et internasjonalt energimarked også føre til like rammebetingelser?
- Ja, i et internasjonalt marked, må også rammebetingelsen være mest mulig like over landegrensene. Det er nødvendig både for at konkurransen skal fungere godt nok og for at vår egen industri skal ha de samme muligheter for andre lands bedrifter har, sier Jens Stoltenberg til Fosseduren.


Om oss

Hafslund ASA er et norsk selskap notert på Oslo Børs og er et av de største børsnoterte kraftkonsernene i Norden. Selskapet er en ledende strøm- og fjernvarmeleverandør med hovedtyngden av kunder i Oslo og Akershus. Hafslund eier Norges største strømnett, har produsert fornybar energi fra vannkraft i mer enn 100 år, og har virksomheter innen energiutnyttelse av bioenergi og avfall.

Abonner