2.500 sykmeldte arbeidstakere raskere på sykehus

Fastlegene har til nå henvist 2.460 sykmeldte arbeidstakere til behandling ved norske sykehus gjennom ordningen ”Raskeretilbake”. Dette er en økning på 700 pasienter siste måned. Det viser en status utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet per 20. september. Målet med ordningen er at sykmeldte arbeidstakere skal komme raskere tilbake i jobb.

– Den sterke veksten siste måned viser at ordningen nå begynner å falle på plass. Jeg forventer at stadig flere sykmeldte vil få raskere behandling når tilbudet blir bedre kjent. Nå opprettes nye behandlingstilbud på løpende bånd og alle vanlige sykmeldingsårsaker vil bli dekket inn. Vi forventer at aktiviteten nå vil øke. Det tar tid å utvikle nye tilbud, og ubrukte midler vil bli overført til neste år. Jeg vil derfor oppfordre alle sykmeldte arbeidstakere om å ta kontakt med fastlegen sin. Det er fastlegen som henviser den sykmeldte videre til sykehusene, sier Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet.

Det er Helse Vest som foreløpig har kommet lengst i arbeidet med å utvikle det nye tilbudet. 40 prosent av de henviste pasientene tilhører denne helseregionen. Nær 90 prosent av de henviste pasientene, er allerede utredet eller behandlet. Tre fjerdedeler av pasientene i Helse Vest er mellom 27 og 57 år og det er like mange kvinner som menn.

Muskel- og skjelettlidelser dominerer pasientbildet med 72% av henvisningene. Av disse utgjør rygg 20%, skulder 18%, kne 10% og håndledd 8%. I tillegg utgjør lidelser i nervesystemet 11% og psykisk helse 3%.

Fakta om ”Raskeretilbake”

Ordningen ”Raskeretilbake” er et nytt tilbud for sykmeldte arbeidstagere slik at de kan komme raskere tilbake i jobb. Det er fastlegen og andre sykmeldere som kan henvise arbeidstakere som kan ha nytte av tilbudet videre i behandlingssystemet. Tilbudet vil bli utvidet løpende gjennom året, og skal ikke fortrenge andre pasienter som venter på behandling. Ordningen er ledd i oppfølgingen av Sykefraværsutvalget (Stoltenberg-utvalget).


For mer informasjon, kontakt:

Gase Handeland, Sosial- og helsedirektoratet.
mob. 480 82 713

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner