-Barns helse må prioriteres

Nordmenn har aldri hatt bedre helse enn nå, men de store gjennomsnittstallene for befolkningen kamuflerer samtidig viktige trekk. Det viser Sosial- og helsedirektoratets Utviklingstrekkrapport for 2007 som særlig synliggjør barn og unges helse.

I fremleggingen av rapporten pekes det særlig på tre utfordringer. For det første at helsetjenesten bør gi økt prioritet til barns helse. For det andre er det viktig å erkjenne at andre sektorer bestemmer helsen til befolkningen, men at helsetjenesten bør være pådrivere. For det tredje stilles det spørsmål om hvorvidt det er tegn til ledersvikt i helsetjenesten.


Helsetjenesten bør gi økt prioritet til barns helse.
De siste årene har vi blant annet hatt en jevn økning av barn som lever i husholdninger som mottar økonomisk sosialhjelp. Fra 2004 til 2005 økte antallet med 9 200 barn. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har oftere foreldre med svekket helse, vurderer egen skoleinnsats lavere, forteller hyppigere om erting fra medelever og deltar sjeldnere i organisert aktivitet.

– Dagens levekårsforskjeller har betydning for helseforskjeller i framtiden. Som samfunn har vi et betydelig ansvar for å gi barna de samme sjansene til god helse uavhengig av hvilke foreldre de har ”valgt” å slå seg ned hos. Skal vi få til det trenger vi en større samlet innsats på dette området, blant annet innenfor skolehelsetjenesten, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet.

Den norske skolehelsetjenesten skal være en tjeneste som er sentral i arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. Den er et lavterskeltilbud på barn og unges premisser og den har en ”fange opp”-funksjon som er avgjørende for tidlig oppfølging av barn. Likevel var den totale økningen i personellinnsats i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 1998 til 2005 til tross for tilførsel av årsverk på beskjedne 330 årsverk nasjonalt.


Andre sektorer bestemmer helsen til befolkningen, men helsetjenesten bør være pådrivere.
– Samtidig er det viktig at innsats fra andre sektorer enn helsevesenet også må være med å legge til rette. God helse skapes ikke i helsetjenesten alene. Vi må derfor se utenfor helsesektoren, på de arenaene barn og unge er på, og være pådrivere overfor de som forvalter disse arenaene. Vi trenger helhetlige perspektiver i folkehelsepolitikken, fordi helse skapes gjennom beslutninger i en lang rekke sektorer. Dette gjelder blant annet ved tilrettelegging for fysisk aktivitet og måltid i skolen, men også ved å bygge ut flere gang- og sykkelveier, sier Larsen.

Er det tegn til ledersvikt i helsetjenesten?
Utviklingstrekkrapportens tredje hovedpoeng er at helsetjenesten ikke makter å endre seg tilstrekkelig i takt med utfordringene. Det er en tendens til at vedvarende svikt ikke blir grepet fatt i. Dette gjelder blant annet problematikken knyttet til korridorpasienter og antallet som ikke får tilbud om individuell plan, selv når det er lovpålagt.

– Det er selvsagt mulig å forklare hvorfor det er slik, men det unnskylder ingenting. Det er et ledelsesansvar å ta fatt i disse problemene. At problemene vedvarer over mange år representerer svikt i ledelsen av sykehusene, av kommunene og av helseforvaltningen og politikerne. Uansett hva grunnen til situasjonen er; så lenge pasientene de facto ligger i sykehuskorridorene, har vi en situasjon som vi ikke skal leve med. Vi som er ledere, enten det er i kommunen, i foretak eller på statlig nivå, må alle bidra til den nødvendige endringen, sier Larsen.


Utviklingstrekkrapporten 2007
Sosial- og helsedirektoratet har i dag lagt frem 2007-utgaven av Utviklingstrekkrapporten. Rapporten ble presentert av direktør Bjørn-Inge Larsen under Helsekonferansen 2007 – sammen for en bedre helsetjeneste, i Oslo. Rapporten «Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren» ble gitt ut første gang i 2006 og er Sosial- og helsedirektoratets årlige analyse av viktige sider ved sosial- og helseområdet. Samtidig er rapporten ”100 nøkkeltall for helse- og sosialsektoren 2007” som inneholder tabeller og figurer fra viktige sektorer innenfor og i tilknytning til helsetjenesten lagt frem.


Begge rapportene, talen til direktør Bjørn-Inge Larsen og lysarkene som ble benyttet under presentasjonen, ligger på www.shdir.no

Kontaktperson: Gase Handeland, mobil 480 82 713

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner