Ernæring skaper læring


Kjelle videregående skole i Akershus er landets beste på vann, frukt og grønt. Onsdag 10. desember overrekker statssekretær Ellen Birgitte Pedersen i Helse- og omsorgsdepartementet vinnerne prisen på 15.000 kroner.

I tillegg har seks andre av landets 453 videregående skoler sikret seg henholdsvis andre- og tredjepremier.

– Gode kostvaner er viktig for å forebygge sykdom senere i livet. Dessuten bidrar det til at elevene blir mer konsentrerte, og gir bedre læringsmiljø. Her er det bare gevinster, sier statssekretær Ellen Birgitte Pedersen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Sju vinnere
Helsedirektoratet inviterte våren 2008 alle videregående skoler med på en undersøkelse om konkurranse om tilbud av vann, frukt og grønt.

Skolene i undersøkelsen representerer alle typer videregående skoler med ulike utdanningsprogram. Hele 320 skoler svarte, og ble med i finalerunden.

Vinneren ble altså Kjelle videregående skole i Akershus. På andreplass følger Hamar videregående skole i Hedmark, som får en premie på 10.000 kroner.

Disse fem deler tredjeplassen, og får hver en premie på 2.000 kroner: Vadsø videregående skole i Finnmark, Røyken videregående skole i Buskerud, Garnes videregående skole i Hordaland, Mosjøen videregående skole i Nordland og Seiersborg videregående skole i Østfold.

De flinkeste skolene har ikke bare installert vannautomater og fruktutdeling. De har også fokus på kosthold i både teori og praksis, selger sunne matvarer i kantina, tilbyr frokostpakker til elevene og har et planmessig forhold til både kosthold, tobakksbruk, fysisk aktivitet og læring.

Mange funn
Av viktige hovedfunn fra Helsedirektoratets undersøkelse i landets videregående skoler kan vi nevne:

* 4 av 10 skoler svarer at de har overordnede planer for forebyggende arbeid knyttet til ernæring, fysisk aktivitet og/eller tobakksbruk. De resterende 6 av 10 skoler har ikke har slike planer. Det er altså mange skoler som har kommet godt i gang med dette arbeidet, men vi har fortsatt et stykke igjen…

* 9 av 10 videregående skoler har kantine, og av disse er det 6 av 10 som selv er ansvarlig for driften.

* De fleste skolene er flinke på vann. Hele 77 prosent har tilbud om vann fra vannkjølere, mens 80 prosent har tilbud om melk og 82 prosent tilbud om jus. Kun 5 prosent har ikke tilbud om drikke til daglig.

* Når det gjelder mat har 82 prosent tilbud om frukt, 53 prosent har tilbud om grønnsaker og 70 prosent har tilbud om salat. 30 prosent oppgir at de har tilbud om sjokolade og 11 prosent godteri (sukkertøy og liknende).

Dette er juryens begrunnelse for kåring av vinnerne:

1. plass: Kjelle vgs
Skolen har fått installert vannautomater på skolen, samt levert ut vannflasker til alle elevene. Skolen tilbyr alle elever frukt via fruktkurver hver morgen. Skolen har fokus på kosthold i både teori og praksis. Skolen har organisert opplæring i kosthold, selger kun sunne matvarer i kantinen og ikke brus. Skolen tilbyr frokostpakker til elevene noe som er et godt tilbud i en tid der mange dropper frokost. Skolen har utarbeidet eget kokehefte, samt etablert undervisningsopplegg rundt frokost. Skolen skiller seg ut med et imponerende planmessig arbeid med detaljerte prosjektplaner, og en helhet som inkluderer kosthold, fysisk aktivitet og læring knyttet til dette. Skolen har nå satt prosjektet over i drift.

2. plass: Hamar vgs
Skolen har gjennomført fokus på frukt/grønt og vann både i teori og praksis. Skolen tilbyr både hel og oppkuttet frukt og grønnsaker i kantinen til lavpris. Skolen gjør også en innsats ovenfor ansatte ved skolen ved å tilby frukt og grønt istedenfor kaker på planleggingsdager, samt frukt som et alternativ på møtemenyen for ansatte. Skolen har salatbar i kantinen, samt sunn varmrettsmeny. Skolen har montert vanndispensere og levert ut vannflasker til alle elevene ved skolestart i høst(hver høst). Skolen viser ønske om å endre holdninger gjennom elevlagde holdningskampanjer som plakater for å fremme inntak av frukt, grønt og vann, samt infoskjermer med filmsnutter for å fremme vanndrikking. Planen videre er å gjennomføre en ordning med gratis frukt og grønt til elevene, dersom økonomien tillater det, samt innføre vegetarretter i kantinen.

3. plass: Vadsø vgs
Skolen tilbyr både frukt og grønt via en salatbar og en fruktbar. Skolen tilbyr også sunne mellommåltider via mellommåltidshylla og vil etter hvert at smoothie og youghurt skal erstatte godteri. Skolen har frokostbord med sunt utvalg, kuttet brustilbudet og montert vanndispensere. Det tilbys også middag til skolens elever.

3. plass: Røyken vgs Steinerskole
Røyken skole har alltid gratis vann og frukt til elevene, samt at internatelevene har tilbud om gratis frokost. Internatkjøkkenet servere økologiskmat, med vegetarretter 2 ganger i uken. Det serveres ikke halvfabrikater, det benyttes kun grovt bakverk og lite sukker.

3. plass: Garnes vgs
Denne skolen kommer på 3.plass på grunn av sitt engasjement og konkrete handlinger i forhold til vann og frukt. Alle elever på skolen har mulighet til å spise gratis frokost, dette dekkes av frivillig foreldrebetaling, samt midler fra ordinært skolebudsjett. Det er utplassert vannautomater på skolen, samt at lærerne oppfordrer til å ta med seg vann inn i timene. Skolen har frukt tilgjengelig hele dagen. Skolen, både elever og lærer, har visst stort engasjement ovenfor både fylkes- og stortingspolitikere.

3. plass: Mosjøen vgs
Skolen har kantine der det blir servert sunn mat til frokost, lunsj og middag. Det er utplassert vanndispensere, samt at alle elevene har fått drikkeflaske. Skolen får ”pluss” for at den i tillegg har plassert ut begre ved vanndispenserne for elever som har glemt flasken sin. Skolen har gratis frukt og grønt hver dag, til lunsj er det salatbar tilgjengelig og det serveres melk og vann til drikke. Skolen dekker selv utgiftene til gratis frukt og kveldsmat til internatelevene.

3. plass: Seiersborg vgs
Skolen tilbyr gratis frukt til alle hver morgen. Hver høst deles det ut gratis vannflaske til alle elevene ved skolen. I brusskapet er det nå vann tilgjengelig istedenfor brus. Brus, kaker, boller og godteri selges ikke i kantinen. Plan videre: Opprettholde fruktordningen og forhåpentligvis kunne tilby gratis frokost til elevene. Gratis frukt til elevene dekker skolen over eget budsjett.

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner