Færre røyker, fortsatt viktig med hjelp til røykeslutt

Det blir stadig færre som røyker i Norge. I 2008 var det rundt én av fem, eller 21 prosent som røykte daglig, mot 22 prosent i 2007, viser nye tall fra SSB.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert år undersøkelser om tobakksbruk. Undersøkelsen fra 2008 viser at 21 prosent av den voksne befolkningen røyker daglig i Norge, like mange blant menn og kvinner. Dette tilsvarer drøyt 800 000 personer. I tillegg til dem som røyker daglig, var det rundt 9 prosent som sa at de røykte av og til. Andelen dagligrøykere viser jevn nedgang og er på ti år redusert fra 33 til dagens 21 prosent.

Røyking blant unge halvert på få år
Blant unge i alderen 16–24 år er det nå 15 prosent som sier at de røyker daglig, mot 16 prosent i 2007. Siden 2003 er røykingen halvert i denne aldersgruppa. I tillegg til dem som røyker hver dag, røyker 13 prosent av og til.

– Vi er glade for at det blir færre og færre som røyker både blant unge og voksne. Røyking er noe av det mest helseskadelige man kan gjøre, og mange vil nå få bedre helse som følge av at de har greid å stumpe røyken eller latt være å begynne, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. – Alle som selv har forsøkt å slutte, vet hvor vanskelig det kan være, og de fortjener ros for å ha greid det.

Anbefaler mer hjelp til røykeslutt
Helsedirektoratet har nylig gitt Helse- og omsorgsdepartementet en rekke anbefalinger for hvordan man kan legge til rette for at stadig flere blir røykfrie.

– Selv om utviklingen hittil er god, er det jo fortsatt en femdel av befolkningen som kunne stumpet røyken og fått en bedre helse. Derfor foreslår vi bl.a. en satsing på hjelp til røykeslutt, særlig i helsetjenesten, sier Larsen.

I tillegg til hjelp til røykeslutt, anbefaler Helsedirektoratet flere lovendringer, massemediekampanjer, prisøkning, og at snusforebygging integreres bedre i de virkemidlene som finnes.


Les mer på www.helsedirektoratet.no

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner