Kvinnediskriminerende tobakk

I dag markeres Verdens tobakksfrie dag, og årets tema er kvinner og helseskader ved røyking. Kvinner som røyker får lungekreft og KOLS tidligere enn menn som røyker. Samtidig øker risikoen for tidlig hjerteinfarkt.

Kvinner rammes hardere av helseskader forårsaket av tobakksbruk enn menn. Hvert år dør 120 norske kvinner i alderen 45-64 år av hjerteinfarkt. Omlag halvparten av disse dødsfallene kunne vært unngått dersom kvinnene ikke hadde røykt.

 

Like mange kvinner som menn røyker

- Kjønnsforskjellen i andel røykere som var på 1970-tallet er for lengst borte, og utviklingen de siste ti årene har vært den samme for kvinner og menn (http://www.helsedirektoratet.no/tobakk/statistikk/royking/21_prosent_r_yker_daglig_i_2009_685804 ). Når vi samtidig ser at helseskader som følge av røyking rammer kvinner langt hardere enn menn, må vi vurdere om det er behov for å målrette tiltakene mer mot kvinner, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

 

Han er ikke glad for det han mener er indirekte markedsføring mot kvinner fra tobakksindustrien. - Som eksempel har snusprodusentene lansert små, rosa bokser, pakket snusen inn i delikate porsjonsposer og tilsatt ulike smaker. Disse er helt klart rettet mot kvinner.

 

Større risikofaktor for hjerteinfarkt

For kvinner er røyking en mye større risikofaktor for hjerteinfarkt enn for menn. Det er spesielt for unge, storrøykende kvinner at helserisikoen er stor. Mange røykende kvinner er ikke klar over at de lettere kan pådra seg alvorlige sykdommer enn jevnaldrende menn.

 

- I utgangspunktet har kvinner fra naturens side en helsegevinst ved å være nettopp kvinne. Kvinner får hjerteinfarkt gjennomsnittlig 10 år senere enn menn. Menn på 50 år har sju ganger større risiko enn kvinner for å få hjerteinfarkt. Hvis kvinnene røyker så oppheves denne kjønnsfordelen, sier Maja-Lisa Løchen, leder i Nasjonalt råd for tobakksforebygging.

 

Hun påpeker at det er godt undersøkt av verken kvinnene – eller legene deres – vet nok om helsefarene ved å røyke.

- Jeg er bekymret for alle de ca 400 000 norske kvinner som fortsatt røyker. I forebyggingen av hjerteinfarkt hos kvinner bør man først og fremst fokusere på å unngå røyking. Dersom man slutter å røyke vil risikoen for hjerteinfarkt reverseres i løpet av kort tid.

 

 

Noen fakta om kvinner og tobakk:

  • Om lag 21 % av kvinnene i Norge røyker daglig
  • I aldersgruppen 16–74 år røyker 21 % av den kvinnelige befolkningen daglig. Flest dagligrøykere er det i Finnmark (33 %), mens det er færrest røykere i Oslo (15 %)
  • Tidligere var det langt flere menn enn kvinner som røykte, mens det i dag er like mange menn og kvinner som røyker
  • Kvinner som røyker får hjerteinfarkt, lungekreft og kols tidligere enn menn som røyker
  • I Norge øker hyppigheten av lungekreft langt mer blant kvinner enn blant menn
  • Røyking nedsetter kvinners fruktbarhet. Enkelte studier viser at evnen til å bli gravid reduseres med opptil 40 prosent
  • Kvinners risiko for hjerteinfarkt øker med seks ganger dersom de røyker mer enn 20 sigaretter daglig, sammenlignet med kvinner som aldri røyker, mens tilsvarende risikoøkning for menn bare er tre ganger. Storrøykende kvinner har like stor risiko for hjerteinfarkt som ikkerøykende menn, det vil si de har ikke lenger den beskyttende effekten av å være kvinne.

 

Se også eget faktaark om kvinner og tobakk: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00119/Kvinner_og_tobakk_119169a.pdf

 

Les mer:

Kols og røyking:

http://www.helsedirektoratet.no/tobakk/royking/kols/kols_og_r_yking_309604

Helserisiko ved røyking:

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00119/Helserisiko_ved_r_y_119649a.PDF

 

Kontakt røyketelefonen du ønsker å slutte røyke: 800 400 85

Bente Helen Steinnes, mob. 991 64 797

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner