Mye av matbudsjettet går til godteri og brus

Sukkerforbruket i den norske befolkningen er på vei ned, men likevel bruker vi nesten en femdel av matbudsjettet på godteri og brus. Det viser tall fra den nye rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2008 utgitt av Helsedirektoratet.

Sukkerforbruket var 33 kg sukker per innbygger i 2007, og det er 10 kg mindre enn i 2000. Sukkerets andel av kostens energiinnhold har i den samme perioden minsket fra 17 til 13 prosent, men er fortsatt en god del høyere enn anbefalt. Helsemyndighetene anbefaler at tilsatt sukker utgjør høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten.

67 liter brus
Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Vi spiste nesten 15 kilo godteri og drakk 67 liter sukkerholdig brus hver i 2007. Brusomsetningen var på sitt høyeste i 1997 med 93 liter per innbygger.

- Vi er glade for at sukkerforbruket er på vei nedover, men dessverre viser de siste tallene fra Bryggeri- og Drikkevareprodusentene at forbruket av sukkerholdig brus økte igjen i 2008, sier sier avdelingsdirektør Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratets ernæringsavdeling.

Brus og godteri utgjør en økende andel av matutgiftene i forbrukerundersøkelsene. Det utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som frukt, grønnsaker og brød. Vi bruker tre ganger så mye penger på godterier og brus som på fisk.

- Hele 90 prosent av barn i Norge får i seg for mye sukker. Brus, saft og godteri er hovedkildene
for dette. Derfor jobber vi internasjonalt for et regelverk som skal stanse den voldsomme markedsføringen rettet mot de minste, sier Haga Rimestad.

Mer frukt og grønt
Siden 1999 har grønnsakforbruket økt fra 60 til 67 kilo per innbygger i året og fruktforbruket fra 69 til 91 kilo.

- Dette er bra, men det hadde vært ønskelig med en større økning i grønnsakforbruket. Derfor er det ugunstig at grønnsaker er en av de varegruppene som har hatt størst prisøkning de siste årene, mener Haga Rimestad.

Rekordmye kjøtt
De gunstige endringene i kostens fettinnhold ser ut til å ha flatet ut i de senere år. Forbruket av ost har økt betydelig over lang tid, og det har vært en vridning mot fete ostetyper. Også forbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid. Siden 1989 har det økt med 23 kilo per person, og nå ligger det på rekordhøye 76 kilo per person i året.

For lite fisk
Forbruket av fisk økte i perioden 1995 til 2004, men har minsket noe de siste årene og ligger nå på 39 kilo per år.

- Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Derfor er det ugunstig at prisene på fisk har økt betydelig mer enn prisene på kjøtt de siste ti årene, konstaterer Haga Rimestad.

Utfordringer
- De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. I tillegg er det viktig å redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen, og redusere inntaket av sukker hos barn og unge, sier Haga Rimestad.

- Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Helsemyndighetene ser det dessuten som en svært stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til helseforskjeller i befolkningen.

Last ned rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2008 eller les sammendraget ved å følge lenkene i margen på høyre side.

Rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2008 presenterer de nyeste tallene vedrørende matvareforbruk og kostens næringsinnhold basert på norsk matforsyning til og med 2007 og Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser i privathusholdninger fra 1975 til 2007.

les mer på http://www.helsedirektoratet.no/ernaering

Kontakt
Bente H. Steinnes, 991 64 797

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner

Dokumenter og linker