Ny levekårsundersøkelse: Personer med nedsatt funksjonsevne har dårligere økonomi

Høye helseutgifter og lav inntekt medvirker til stram økonomi blant mange med nedsatt funksjonsevne. Det viser en ny undersøkelse utført av Statistisk Sentralbyrå på oppdrag fra Helsedirektoratet.



I dag presenteres ferske resultater fra Levekårsundersøkelsen for personer med nedsatt funksjonsevne. Undersøkelsen om helseutgifter er en del av en større studie i samarbeid med NOVA, NTNU Samfunnsforskning og Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne.

- Sosioøkonomiske forhold har stor betydning for helse. Det er derfor meget bekymringsfullt at personer med nedsatt funksjonsevne ikke bare har lav inntekt, men også store merutgifter som følge av funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, sier Kari Huseby, assisterende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Lavere inntekter og høye helseutgifter medvirker til at 40 prosent av de med store funksjonsnedsettelser sier de vil ha problem med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner. I befolkningen generelt svarer 1 av 4 det samme.

Store medisinutgifter
Personer med nedsatt funksjonsevne bruker mye penger på medisiner. Reseptbelagte medisiner og tannhelsekostnader er de største utgiftspostene.

- Til tross for at det også finnes refusjonsordninger for utgifter på hvit resept, oppga kun en av fire at de hadde søkt om refusjon. Dette kan tyde på at refusjonsordningene enten er lite kjent eller vanskelig tilgjengelig. Det er viktig at befolkningen får kjennskap til ordninger og rettigheter, sier Huseby.

Ny kunnskap
Det er første gang det er gjort en så bred undersøkelse om levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne. Ny kunnskap er avgjørende for å kunne arbeide aktivt med å redusere sosial ulikhet i samfunnet.

- Helsedirektoratet vil bruke funnene fra denne undersøkelsen i det videre arbeidet med å redusere ulikheter og bedre levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier Huseby.

Les mer her:
www.helsedirektoratet.no/sosial_inkludering
www.ssb.no

Kontaktperson: Ingrid Aukland, 97526151

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner