Nytt handlingsprogram for tykk- og endetarmskreft

Tykk- og endetarmskreft har økt sterkt de siste 50 år og er blitt en av våre vanligste kreftformer. Kreft i tykk- og endetarm er den nest hyppigste kreftdiagnose blant menn etter prostatakreft, og blant kvinner etter brystkreft.

I Norge var det nær 3 500 nye tilfeller av kreft i tykk- og endetarm i 2007. Antall krefttilfeller antas å øke også i tiden fremover, og 4 500 nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft er anslått i Norge i 2020, en økning på 34 prosent fra det observerte nivået i perioden 2000-2004. Overlevelse kreft Totaloverlevelsen for både tykk- og endetarmskreft har økt fra under 30 prosent på 1960-tallet, til rundt 60 prosent for menn og 65 prosent for kvinner. Muligheten for å overleve avhenger først og fremst av at kreftsykdommen oppdages tidlig. Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten behandler derfor forslag om systematiske undersøkelser av befolkningen, såkalt screening, for at man skal kunne oppdage tykk- og endetarmskreft så tidlig som mulig. Handlingsprogram kreft Det Nasjonale handlingsprogrammet for tykk og endetarmskreft som ble lansert av Helsedirektoratet tirsdag 20. april er et viktig tiltak under Nasjonal strategi for kreftområdet. Handlingsprogrammet inneholder faglige retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm. Fagfolk fra samtlige regionale helseforetak har deltatt i utarbeidelsen av det nasjonale handlingsprogrammet. Arbeidet har blitt ledet av overlege, professor Barthold Vonen for Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG) som fikk oppdraget fra Helsedirektoratet. Handlingsprogrammet har vært til bred behandling i medisinske fagmiljø og brukerorganisasjoner under Kreftforeningen har vært høringsinstanser. Kirurgi kreft og endetarm Blant handlingsprogrammets anbefalinger er at sykehus hvor det kun opereres fem eller færre tilfeller av endetarmskreft per år må avstå fra slik behandling. Videre at kirurgisk behandling av kreft i tykk- og endetarm bør utføres av spesialister i gastroenterologisk kirurgi. Institusjoner med alenespesialister, eller som baserer seg på vikarer, bør som hovedregel avstå fra planlagte operasjoner av tykk- og endetarmskreft.

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner