Opptrappingsplanen for psykisk helse: Flere barn og unge får behandling for psykiske lidelser

Samdata-tall fra SINTEF Helse viser at det har vært en sterk vekst i antall barn og unge som mottar behandlingstilbud i psykisk helsevern. I perioden fra 1998 til 2004 er antallet barn og unge som mottar behandling nesten doblet.

Mer enn 39 000 barn og unge fikk behandling i fjor. Det er en økning på 17 prosent fra 2003 til 2004 og betyr at 3,6 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen mottok et behandlingstilbud fra det psykiske helsevernet i 2004. Dette er den sterkeste årlige veksten i tilbudet til barn og unge så langt i opptrappingsperioden. - Ett av målene i opptrappingsplanen for psykisk helse er å gi fem prosent av barn og unge et tilbud innen 2008. Om denne veksttakten fortsetter vil dette målet bli innfridd, sier konstituert direktør i Sosial- og helsedirektoratet Bjørn Guldvog. Helse Nord har nådd målet Samtlige fem helseregioner hadde en vekst i antall behandlede barn og unge i 2004. Pasienter med bosted i Helse Sør økte mest med 23 prosent, mens pasienter fra Helse Øst hadde lavest vekst med 12 prosent. Helse Nord ga i 2004 et behandlingstilbud til 5,1 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen, mens tilsvarende tall for Helse Vest var tre prosent. Også vekst for voksne Driftskostnadene til psykisk helsevern i 2004 utgjorde 11,5 milliarder kroner, en realvekst på 2,7 prosent i forhold til 2003. Den sterke satsingen på barn og ungdom fortsatte i 2004, med en økning i driftskostnadene på åtte prosent. Den reelle økningen i både kostnader og personell innenfor psykisk helsevern for voksne var på to prosent fra 2003 til 2004. Fra 2003 til 2004 var det en betydelig vekst i antall polikliniske konsultasjoner for voksne, med ni prosent. Størst økning finner vi i Helse Nord og Helse Øst med henholdsvis 14 og 11 prosent. Veksten i Helse Midt-Norge er på åtte prosent, mens Helse Sør og Helse Vest har lik utvikling, med en vekst på fem prosent. Tallene viser videre at antall døgnopphold har holdt seg konstant. Flere behandlingsorienterte enheter I henhold til Opptrappingsplanen skal kommunale bo- og omsorgstilbud bygges ut, samtidig med at døgnplasser ved psykiatrisk sykehjem bygges ned eller gjøres om til mer behandlingsorienterte enheter. I 2004 fortsatte denne utviklingen. Helse- og omsorgsdepartementet har vært bekymret for at nedbyggingen har gått for fort og helseministeren, Ansgar Gabrielsen, gikk i 2004 ut med en klar melding om at ingen senger skulle legges ned hvis de ikke ble erstattet med alternative tilbud. - Nedbyggingen av sykehjem har muligens gått raskere enn utbyggingen av kommunale bo- og omsorgstilbud. Sosial- og helsedirektoratet har pekt på at det er behov for flere boliger, omfanget av dette behovet blir nå vurdert nærmere, sier Guldvog. Opptrappingsplanen gir vekst Til tross for opptrappingsplanens midler, viser de foreløpige tallene lik vekst innenfor somatikk og psykisk helsevern. - Dette betyr at de regionale helseforetakene ikke har maktet å prioritere psykisk helse innenfor sine egne rammer. Det er bekymringsverdig og noe de regionale helseforetakene bør reflektere over når de gjør sine prioriteringer, sier Guldvog. Rapporten inneholder foreløpige tall. Kontrollarbeidet frem mot den endelige rapporten, som kommer i oktober, kan medføre endringer i de tallene. Erfaring tilsier at dette trolig vil være små endringer. Se også egen pressemelding om tilsvarende tall for sykehusenes og poliklinikkenes behandling av somatiske pasienter. Kontaktperson: Vibeke Norbye, mobil: 91 36 76 60

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner