Overveldende flertall mener arbeid med individuelle planer fremmer samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet

En undersøkelse fra TNS Gallup viser at 87 prosent mener arbeidet med individuelle planer fremmer samarbeid mellom ulike deler av tjenesteapparatet. Undersøkelsen ble foretatt blant ansatte i kommuner og spesialisthelsetjenesten.

– Det er gledelig at så mange mener det lovbestemte kravet om individuell plan fremmer samarbeidet på tvers av nivåene i helsetjenesten og mellom helse- og sosialtjenesten. Slikt samarbeid er nødvendig for å behandle brukere og pasienter som hele mennesker, men vi vet at det er langt fra alle som har krav på individuelle planer, som får det, sa avdelingsdirektør Lisbeth Myhre i Helsedirektoratet under åpningen av den første av flere konferanser landet rundt om individuell plan.

Samtidig publiseres et idehefte ”Gjør det så enkelt som mulig” med gode eksempler på hvordan individuelle planer har hjulpet kronisk syke, funksjonshemmede og sosial-klienter til en bedre hverdag og rikere liv.

Undersøkelsen fra TNS Gallup viser at 17, 4 prosent mener individuell plan i svært stor grad fremmer samarbeidet mellom ulike deler av tjenesteapparatet, 70,4 prosent mener det i ganske stor grad fremmer slikt samarbeid. Kun 10,4 prosent mener det i ganske liten grad fremmer samarbeid. 1,7 prosent vet ikke.

Individuell plan kan være vanskelig å bruke fordi den kommunale organiseringen ikke er tilpasset denne måten å yte helhetlige tjenester på. - Det ser ut til å være en tendens til å gjøre planarbeidet unødvendig komplisert. Dette fører i enkelte tilfeller til at tjenestemottageren ikke har individuell plan. Noen kommuner lager ’kompliserte maler’, selv om det ikke står i forskriftene at dette er nødvendig, sier Myhre. Det nye heftet viser hvordan man kan gå frem slik at individuelle planer kan bli et nyttig og effektivt verktøy i å skape en bedre hverdag og rikere liv for funksjonshemmede, sosialklienter og trygdemottakere.

Mer informasjon på www.shdir.no

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner