Primærhelsetjenesten må styrkes

- Primærhelsetjenesten må styrkes og folkehelsearbeidet må prioriteres, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Dette er to av hovedbudskapene i den ferske rapporten «Skapes helse, skapes velferd – helsesystemets rolle i det norske samfunnet» fra Helsedirektoratet.

- En forutsetning for å kunne lykkes er en sterk forvalterfunksjon som utøver helhetlig ledelse, sikrer gode prioriteringer, bidrar til samhandling mellom tjenestenivåene og samarbeid med andre sektorer, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Primærhelsetjenesten må styrkes
- Primærhelsetjenesten må fortsatt være grunnelementet i det norske helsesystemet.
Sett i forhold til oppgaver og ansvar, er det i dag behov for å styrke og målrette innsatsen i primærhelsetjenesten, sier Larsen.

Primærhelsetjenesten utenom pleie og omsorg bruker under femten prosent av de totale utgifter til helsetjenesten og mindre enn en fjerdedel av spesialisthelsetjenestens utgifter. Dette forholdet har vært relativt stabilt de siste ti årene. Samtidig har utgifter til helsetjenesten blitt fordoblet i den samme perioden. Veksten i antall legeårsverk er nå dobbelt så stor i spesialisthelsetjenesten som i primærhelsetjenesten. Å sikre gode tjenester på det laveste effektive omsorgsnivået, er viktig. - Å styrke kapasiteten i fastlegeordningen vil bidra til at spesialisthelsetjenesten bruker sine ressurser riktig, sier Larsen.

Forebygging og helsefremmende arbeid rettet mot barn og unge må prioriteres for å redusere veksten i pasientgruppen med kroniske sykdommer og sikre fremtidig god helse. Pasientene har behov for en samordnet primærhelsetjeneste. Kommunelegens rolle som medisinsk faglig rådgiver må styrkes. Fastlegens rolle i praktisk samhandling mellom ulike kommunale deltjenester og mellom nivåene i helsetjenesten, inkludert ivaretakelse av portvokterrollen, er avgjørende.

Folkehelsearbeidet må prioriteres
Helsesystemet betyr mye for folks helse, men helse skapes også i og i samarbeid med andre sektorer enn helsesektoren. Utdanning, arbeid, levekår og helseatferd påvirker også helse og den sosiale fordelingen av helse. Det er betydelige sosiale helseforskjeller, også i Norge.
- En sentral rolle for helsemyndighetene, helsesystemets forvalter, er å være pådriver for tverrsektorielt samarbeid for å fremme god helse og forebygge sykdom for hele befolkningen, uavhengig av sosial status, sier Larsen.

Helsedirektoratet ser det som nødvendig at det ses nærmere på hvilke virkemidler, herunder økonomiske, som kan stimulere til tverrsektorielt partnerskap i folkehelse-arbeidet.

Den demografiske utviklingen må tas på alvor
I dag er det omlag fem yrkesaktive per pensjonist. Om tretti år er det omlag 2,5. Det blir halvparten så mange som kan levere tjenester og gi pleie og omsorg til dobbelt så mange. Norge vil trenge mellom 130 000 og 200 000 nye årsverk i helse- og omsorgstjenesten.

- For å håndtere denne utfordringen uten å redusere bærekraften i andre lands helsesystemer, er det viktig, og i tråd med St.prp No 1 (2006-2007), at vi i størst mulig grad dekker nasjonale behov med egen arbeidskraft, sier Larsen.
Det er nettopp nedsatt to interdepartementale arbeidsgrupper som i løpet av 2008 skal utrede hvordan Norge kan møte den demografiske utfordringen og samtidig opptre solidarisk internasjonalt.

Viktig med en sterk forvalterfunksjon
- For at helsesystemet skal settes i stand til å prioritere ressurser, påvirke andre sektorer og møte den demografiske utfordringen, er en sterk forvaltningsfunksjon en viktig forutsetning, sier Larsen. - De folkevalgte og helsemyndighetene som helsesystemets forvalter må utøve helhetlig ledelse, herunder sikre gode prioriteringer og koordinering, på alle nivåer, sier han.


Kontaktperson:
Jon Bakkerud, 99301211

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner