Psykisk helse og rus prioriteres i helsetjenesten

- Rapporten ”SAMDATA – Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” fra SINTEF viser at pasientgrupper med psykiske lidelser og rusproblemer prioriteres i norsk helsetjeneste, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

- I det psykiske helsevernet gikk vi fra en situasjon med svikt i alle ledd for ti år siden. I dag er det mye større kapasitet, større kompetanse og mange flere som får den behandlingen de trenger. Rusomsorgen har vært den sektoren som har fått sterkest økonomisk vekst de siste årene. Helsetjenesten har lykkes i å gjennomføre de prioriteringer som våre politiske myndigheter har satt, men vi ser også at det er geografiske forskjeller helseregionene i mellom, sier Larsen. Han roser også spesialisthelsetjenesten som gir mer avansert behandling til stadig sykere og dårligere somatiske pasienter. Helseforetakene frigjør ressurser til å ta seg av de som trenger det mest ved å gi dagbehandling til andre. Psykisk helse Over 53 000 barn og unge mottok behandling i det psykiske helsevernet i 2008. Dette er 33 000 flere enn i 1998 før Opptrappingsplanen for psykisk helse ble satt i gang. For samtlige helseregioner økte antallet behandlede pasienter fra 2007 til 2008 i det psykiske helsevernet. Rapporten ”SAMDATA – Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2008” fra SINTEF viser at det ble gjennomført 52 829 døgnopphold i det psykiske helsevernet for voksne i 2008, det vil si 2,4 prosent flere enn året før. I tillegg ble det i 2008 utført nærmere 1,1 millioner polikliniske konsultasjoner, en økning på 11 prosent fra 2007. Totalt mottok 4,8 prosent barn og unge (0-18 år) behandlingstilbud i det psykiske helsevernet i 2008. - Det er har vært en sterk utvikling i tilbudet de siste ti årene. Vi kan si at Opptrappingsplanens mål om å nå fem prosent av barn og unge innen planperiodens slutt, langt på vei er innfridd på nasjonalt nivå. Men det er geografiske forskjeller som helseforetakene må ta tak i, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Formålet med den årlige SAMDATA-rapporten er å presentere informasjon om innsats, bruk og utnytting av ressursene i spesialisthelsetjenesten slik at dette kan vurderes i forhold til aktuelle, helsepolitiske målsettinger. Geografiske forskjeller Fortsatt er det store geografiske forskjeller i bruk av tjenester innenfor det psykiske helsevernet både for barn og unge og for voksne. Behandlingsomfanget varierer både helseregionene i mellom, og innad i de enkelte regionene. Kortere ventetider Ventetiden for poliklinisk behandling for barn og unge har gått ned i alle helseregioner. Mens halvparten av pasientene ventet 64 dager eller kortere i siste tertial av 2007, var den tilsvarende registrerte ventetiden i samme periode i 2008 55 dager. Også for voksne er det en nedgang i ventetid totalt sett i perioden. Fra september 2008 ble det innført en ny ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser. Garantien skal sikre at disse pasientene blir vurdert innen 10 virkedager. Dersom de har rett til prioritert helsehjelp, skal behandlingen starte, innen 65 virkedager etter at vurderingen er gjort. - Det er bra at ventetidene er på vei nedover fordi vi er opptatt av å kunne gi hjelp så tidlig som mulig for å forebygge alvorlig sykdom. Det ser ut til at det er tilstrekkelig kapasitet til at ventetidsgarantien kan holdes, sier Larsen. Omlegging av behandlingstilbudet Fra 2007 til 2008 ble antallet døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge redusert med 3,3 prosent og for voksne med 4 prosent, til henholdsvis 323 døgnplasser for barn og unge og 4557 døgnplasser for voksne. Dette gjenspeiler at utviklingen med økt prioritering av poliklinisk og ambulant virksomhet fortsetter. Personell Personell er den sentrale innsatsfaktoren innen psykisk helsevern, og personellinnsats er derfor en viktig indikator for ressursinnsats og ressursfordeling. Fra 2007 til 2008 økte antall årsverk med 0,5 prosent. Økningen var relativt større i forhold til barn og unge enn for voksne. Personelldekningen varierer fortsatt mellom helseregionene og mellom helseforetaksområdene. Ser en på perioden 2003-2008 har veksten i fagårsverk, dvs. antallet personell som er universitets- eller høyskoleutdannet, vært større innen psykisk helsevern enn i somatisk spesialisthelsetjeneste. For barn og unge og voksne var veksten henholdsvis på 27 og 16 prosent, mens den var 6 prosent innen somatisk sektor. Antall konsultasjoner pr. fagårsverk økte med 3,8 prosent fra 2007 til 2008 i det psykiske helsevernet for voksne. Veksten siden 1998 har vært 7 prosent. Økningen er likevel beskjeden i forhold til målet om 50 prosents økning i antall konsultasjoner pr. fagårsverk. Kostnadsutvikling Innen psykisk helsevern var kostnadsveksten 2,4 prosent siste år. Blant tjenesteområdene er kostnadsveksten fra 2007 til 2008 størst for tverrfaglig spesialisert rusbehandling og større for psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatisk sektor. De siste fem årene I perioden 2003-2008 har det vært større aktivitetsvekst i det psykiske helsevernet i alle helseregioner enn i den somatiske spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om en ser på døgnopphold, polikliniske konsultasjoner eller antall behandlede pasienter. I somatisk sektor var veksten (målt i antall DRG-poeng) totalt 13 prosent i femårsperioden. I samme tidsrom økte antall døgnopphold innen det psykiske helsevernet for voksne med 18 prosent. Økningen var spesielt sterk fra 2005 til 2006 (9 prosent). Antall barn og unge under behandling i det psykiske helsevernet (dag/døgn/poliklinikk) økte med hele 54 prosent. Aktivitetsveksten i det psykiske helsevernet for barn og unge har vært større enn for de øvrige tjenesteområdene. Denne utviklingen de siste fem årene er dermed i tråd med helsemyndighetenes mål. Aktivitetsveksten har imidlertid ikke vært like sterk i alle helseregioner. I det psykiske helsevernet viser de fleste ratetallene tegn til økning i de regionale forskjellene fra 2003 til 2008. Dette gjelder særlig for bruken av polikliniske tiltak for barn og unge. - Det er i tråd med styringssignalene fra Helse- og omsorgsdepartementet å prioritere psykisk helsevern og rusbehandling. Men variasjonene mellom og innen helseregionene i tilgjengelighet til tjenestene viser at tjenestetilbudet fortsatt ikke er likeverdig over hele landet, sier Larsen. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Rusbehandling har hatt en reell kostnadsvekst på 8,8 prosent i 2008. Dette er den høyeste veksten siden de regionale helseforetakene tok over ansvaret i 2004. Med unntak av utviklingen fra 2006 – 2007 har veksten i rusbehandling vært større enn veksten i psykisk helsevern og somatisk spesialisthelsetjeneste i alle årene etter rusreformen. Den høye veksten er i tråd med Opptrappingsplanen for rusfeltet. Utviklingen innen rusbehandling siste år har bidratt noe til å redusere de regionale forskjellene i rusbehandlingskostnadene per innbygger. Aktiviteten i spesialisthelsetjenesten viser fortsatt økning I perioden 2003 – 2008 har det vært en økning i bruk av spesialisthelsetjenester i hele landet. Aktivitetsøkningen har vært større i psykisk helsevern enn i somatisk behandling, og større i det psykiske helsevernet for barn og ungdom enn for voksne. Økningen i somatisk spesialisthelsetjeneste har vesentlig vært knyttet til dagkirurgi, dagopphold og polikliniske konsultasjoner, mens antall døgnopphold har vært konstant når det tas hensyn til folketallet. Aktivitetsutviklingen i helseforetakene har variert regionene i mellom siste året og var samlet sett på 2,1 prosent målt med DRG-poeng som er et vektet uttrykk for behandlingen av ulike diagnoserelaterte pasientgrupper. For polikliniske konsultasjoner har veksten vært på 2,5 prosent når man ser på det samlede antall konsultasjoner ved offentlige poliklinikker og privat avtalepraksis. Behandlingen effektiviseres Kostnadsveksten for de regionale helseforetakene var siste år på 1,6 prosent. Korrigert for befolkningsøkning var kostnadsveksten 0,3 prosent. Den relative kostnadsveksten var størst for rusbehandling, og større for psykisk helsevern enn for somatiske tjenester. Dette er i tråd med de politiske signalene. Når det gjelder psykisk helsevern for voksne, er kostnadsveksten siste år knyttet til Helse Sør-Øst, mens det ikke har vært tilsvarende vekst i de andre regionene. Kostnadene i ambulansetjenesten øker langt mer enn for sykehusbehandlingen. Med en økende grad av funksjonsfordeling og en sentralisering av visse tjenester, må en forvente en økning av ambulansekostnadene. Økte krav til utstyr og kompetanse i tjenesten bidrar også til kostnadsøkningen. Beregninger viser at gjennomsnittskostnaden for pasientbehandling i somatiske sykehus er redusert siste år. Dette skyldes at større del av behandlingen foregår uten innleggelse, samt at liggetiden er kortet ned og at kostnaden pr opphold derved blir lavere. Antall sykehussenger er redusert I takt med en effektivisering av sykehusbehandlingen er det også foretatt en ytterligere reduksjon i antall sykehussenger. - En slik effektivisering av sykehusoppholdene kan være gunstig, men stiller samtidig krav til kommunene som skal ta imot pasienter fra sykehusene. Sammenhengende tjenester og god samhandling er derfor avgjørende, sier Larsen.

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner