SÆDGIVERES ANONYMITET OPPHEVES

SÆDGIVERES ANONYMITET OPPHEVES Stortinget har vedtatt at sædgivers anonymitet skal oppheves fra 1. januar 2005. Ikke alle får barn selv om de ønsker det. Mellom 10 og 15 % av alle par har problemer med å få barn. Assistert befruktning med donorsæd kan hjelpe noen av disse. Det er i dag 8 behandlingssteder som har tillatelse til å utføre assistert befruktning med donorsæd. I Norge brukes i dag importert sæd fra anonyme sædgivere. Barnet eller paret som får behandling har ikke kunnet få informasjon om sædgivers identitet. Når anonymiteten oppheves, må det derfor rekrutteres nye sædgivere. Tilbud om assistert befruktning med donorsæd vil fremdeles bare gjelde kvinner som er gift eller samboer med en mann. De par som ønsker behandling med donorsæd skal henvende seg via sin fastlege. Hvorfor oppheves anonymiteten? Stortingets sosialkomite har i forbindelse med behandling av bioteknologiloven vedtatt at sædgivers anonymitet skal oppheves fra 1. januar 2005. Bakgrunnen for dette er bl.a at : · barn bør ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Dette kan ha psykologisk og medisinsk betydning for barnet. · barn født etter sæddonasjon bør behandles på lik linje med adoptivbarn, som i henhold til adopsjonsloven § 11 har rett på informasjon om identiteten til sine biologiske foreldre. · artikkel 7 i FNs barnekonvensjon fra 1989 sier at et barn så langt det lar seg gjøre skal ha rett til å få kjennskap til hvem som er hans/hennes biologiske opphav. · man vil få mer ansvarsfulle sædgivere når disse vet at de kan bli oppsøkt av barnet seinere i livet. Endringen trer i kraft 1. januar 2005. Barn unnfanget ved hjelp av donorsæd før 1. januar 2005 får derfor ikke rett til opplysninger om sædgivers identitet. Konsekvenser for sædgiver Barn født ved hjelp av donorsæd kan, etter fylte 18 år, få oppgitt identiteten til sitt biologiske opphav. Det er kun identiteten som gjøres kjent for barnet - ingen andre opplysninger. En sædgiver kan ikke gi opphav til mer enn 6 barn og sædgiver har ingen juridiske eller økonomiske forpliktelser eller rettigheter overfor barna. Sædgiver kan ikke få opplysninger om barnet eller barnets foreldre. Sædgiver kan når som helst trekke sitt samtykke tilbake og kreve at sæd som ikke er brukt blir destruert. Rekrutteringskampanje Sædbankene ved Rikshospitalet og Haugesund Sjukehus mottar sæd fra sædgivere og starter i disse dager en kampanje for å rekruttere sædgivere i Norge. Kampanjen henvender seg primært til menn mellom 25 og 45 år med normalt god helse som ønsker å hjelpe barnløse par, og som helst har egne barn. I nærområdet til Rikshospitalet/Fertilitetssenteret Haugesund blir det lagt ut informasjonsbrosjyrer og plakater på apotek, legekontor m.v. I tillegg blir det gitt informasjon til allmennpraktiserende leger. Potensielle sædgivere kan ta kontakt med Sædbanken ved Rikshospitalet eller Haugesund sjukehus. ------------ Kontaktpersoner for rekrutteringskampanjen: Laboratoriesjef Trine Haugen, Rikshospitalet Tlf: 23 0726 31 Mobil tlf: 99 15 24 26 og Overlege Jon Hausken, Fertilitetssenteret, Haugesund Sjukehus. Tlf: 52 73 23 08 /tlf.forv. 52 73 23 07 Kontaktperson i Sosial- og helsedirektoratet for spørsmål om opphevelse av anonymiteten: Margrete Halvorsen 480 82 722 ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner