Underernæring kan forebygges

Helsedirektoratet utgir nå for første gang nasjonale anbefalinger for å identifisere, forebygge og behandle underernæring.

— Det skal ikke være slik at pasientene må vente til de er blitt underernært før de får behandling. De nye retningslinjene anbefaler gode verktøy for å fange opp personer i ernæringsmessig risiko slik at underernæring kan forebygges, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Det antas at mellom 20 og 50 prosent av pasientene i institusjon har en underernæringstilstand. Pasientgrupper som har særlig risiko er blant andre eldre, demente, pasienter med kroniske lidelser som kreft, leddgikt, osteoporose og hjerte- og lungesykdommer. Mangelfull praksis Sykdom er den viktigste årsaken til vekttap og underernæring, men manglende rutiner og kunnskap er en betydelig medvirkende faktor til at underernæring får utvikle seg og føre til unødvendige konsekvenser. Det har vært mangel på nasjonale føringer for å identifisere og behandle disse pasientene. Dermed har praksisen for å fange opp personer i ernæringsmessig risiko ved norske sykehus og institusjoner vært ulik og til dels mangelfull. En landsomfattende spørreundersøkelse blant ledere i sykehjem viste at bare 16 prosent av sykehjemmene hadde skriftlige rutiner for dette arbeidet . Juridisk fundert De nye retningslinjene gir et rammeverk for forebygging og behandling av underernæring for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Retningslinjene er utformet ikke bare ut i fra faglige begrunnelser, men også ut i fra et juridisk ståsted. Forsvarlighetskravet i Helsepersonelloven § 4, og Kvalitetsforkriften i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er tydelig på at helsepersonell skal sikre at pasienter og brukere får ivaretatt grunnleggende helsemessige behov. Ernæringsmessige forhold faller inn under dette. Målrettet behandling av ernæringsmessig risiko er kostnadseffektivt. Tall fra Europa og USA har vist at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko som blir gitt målrettede tiltak, sparer minimum 20 prosent av liggetiden i sykehus. Kontaktperson: Bente H. Steinnes, 991 64 797 Les mer på www.helsedirektoratet.no

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner