Unge bør spise mer frukt og grønt

Unge bør spise mer frukt og grønt Barn og ungdommer spiser under halvparten så mye frukt og grønt som helsemyndighetene anbefaler. Myndighetene trapper nå opp abonnementsordningen Skolefrukt i grunnskolen. I år bruker staten 20 millioner kroner for å få de unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Norske barn og unge spiser alt for lite frukt og grønnsaker, ifølge undersøkelsen UNGKOST-2000. Gjennomsnittlig får de unge i seg mindre enn halvparten av den mengden frukt og grønt helsemyndighetene anbefaler. Anbefalingene er basert på råd fra norske og internasjonale kostholdsforskere. Skolefrukt er en abonnementsordning som fra og med i år omfatter grunnskoler over hele landet fra nord til sør. Bak ordningen står Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Om lag 25 prosent av alle barne- og ungdomsskoler er med på ordningen. Andre skoler har selv organisert fruktutdelinger. Skolefrukt-abonnementet koster foreldrene 2 kroner og 50 øre per dag for en elev. Da får eleven utdelt for eksempel en kiwi, en pære, en gulrot eller en nektarin på skolen hver dag. Ordningen er i tillegg subsidiert av staten med 1 krone per elev per dag. Skolefrukt er organisert på samme vis som skolenes melkeabonnement. En del skoler har sagt nei til å være med fordi de har hørt at kvaliteten på frukten og grønnsakene som leveres ikke er god nok. Myndighetenes svar på dette har vært å legge stor vekt på både kvalitet og variasjon, slik at elevene skal få levert førsteklasses mat. Skolene tilbys egne svalskap til oppbevaring, og leverandørene til ordningen blir fulgt opp kvalitetsmessig. Hele 90 prosent av skolene som er med på ordningen sier nå at den fungerer bra eller meget bra. Det er opptil hver enkelt skole å delta i Skolefrukt-ordningen, og det er gjerne foreldreutvalget (FAU) ved skolen som tar initiativet for å få barna med på Skolefrukt. Mange foreldre er bevisste på barnas kosthold og bekymret over at barnet eller ungdommen får i seg for mye brus, sukkermat og fett - og for lite frukt og grønt. Spørreundersøkelser har også vist at barn og ungdom gjerne vil ha tilbud om sunn og fristende mat i skolen, og i dag anser mange dette som rimelig nå som også barn og unge har lovfestet krav på et godt arbeidsmiljø. Tips til media: Lag gjerne en reportasje fra en lokal skole som er med på Skolefrukt-ordningen. Priv. til red. Kontaktperson: Sveinung Grimsby, prosjektansvarlig for Skolefrukt, tlf. 23 24 94 10 ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no

Om oss

Helsedirektoratet er eit fagdirektorat og myndigheitsorgan som ligg under Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det blir etatsstyrt frå Helse- og omsorgsdepartementet. Samfunnsoppdraget til Helsedirektoratet er: Helsedirektoratet skal styrkje den sosiale tryggleiken og helsa til heile befolkninga gjennom heilskapleg og målretta arbeid på tvers av tenester, sektorar og forvaltningsnivå. Direktoratet skal gjere dette med utgangspunkt i rolla som fagorgan, regelverksforvaltar og iverksetjar på helsepolitiske område. Helsedirektoratet er eit fagorgan både på folkehelse- og levekårsområdet og på helsetenesteområdet. Dette inneber å: Ha ansvar for å følgje med på forhold som påverkar folkehelse og levekår og å følgje med på utviklinga i helsetenestene. På dette grunnlaget skal direktoratet gi råd og rettleiing om strategiar og tiltak overfor sentrale myndigheiter, regionale og lokale myndigheiter, helseføretaka, frivillige organisasjonar, privat sektor og befolkninga. Samanstille kunnskap og erfaringar i faglege spørsmål og opptre nasjonalt normerande på utvalde område. Vere ein kompetanseorganisasjon som myndigheiter, ulike sektorar, tenesteapparatet, interesseorganisasjonar, fag- og utviklingsmiljø og medium kan kontakte. Direktoratet har ei rekkje sentrale forvaltningsoppgåver, mellom anna myndigheit til å bruke og tolke lover og regelverk innanfor sosial- og helsesektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedteken politikk blir iverksett på helseområdet. Målet er at politikken skal realiserast i tråd med dei føringane som departementet gir i det årlege tildelingsbrevet og i andre styringsdokument. Helsedirektoratet skal bidra aktivt i internasjonalt arbeid på sosial- og helseområdet. Arbeidet for direktoratet sin visjon om Sosial tryggleik og god helse for heile befolkninga krev at ein ser utover landegrensene og ser sosial tryggleik og helse i eit globalt perspektiv.

Abonner