Pasienter med benmargskreft lever lenger med ny behandling

Legemidlet VELCADE® angriper benmargskreft eller myelomatose på en helt ny måte. Fra før er det kjent at midlet forlenger de aller dårligste pasientenes levetid. Ferske data viser i tillegg at pasientene kan tjene på at midlet tas i bruk tidligere i sykdomsforløpet. Nobelprisen i kjemi gis i dag til forskerne som oppdaget mekanismen som ligger til grunn for Velcades virkemåte.

De nye dataene fremkommer i APEX-studien, en stor, randomisert studie hvor Velcade og dexometason sammenlignes i behandlingen av myelomatose. Sykdommen rammer ca 260 nordmenn hvert år. Studien viser blant annet at pasienter som får Velcade, har drøyt 40 prosent redusert risiko for å dø i løpet av det første året med behandling, sammenlignet med de som får dexametason. Resultatene ble presentert og diskutert på årskongressen til American Society of Hematology denne uka. APEX-studien viser at pasientene kan oppnå en signifikant lengre levetid og lengre periode før sykdommen blir forverres dersom Velcade erstatter dexametason, som ofte brukes tidligere i behandlingen. I Norge er Velcade nylig blitt godkjent til behandling av pasienter med myelomatose som tidligere har fått minst to andre behandlinger og hvor det fortsatt er påvist sykdomsprogresjon etter den siste. Avbrutt av etiske årsaker I APEX-studien deltok 669 pasienter ved 93 sykehus verden over. Ingen norske sykehus var med i studien, men i Sverige deltok blant annet Karolinska Universitetssjukhuset. Pasientene som deltok hadde tidligere gjennomgått fra én til tre andre behandlinger før de ble inkludert i studien. På grunn av den signifikant bedre effekten av Velcade enn av dexametason, ble studien avbrutt etter ett år. Det betyr at pasientene som da ikke sto på Velcade, fikk tilbud om å bytte medisin, ettersom det ble ansett som etisk uansvarlig å fortsette med et preparat som hadde dårligere effekt. 38 prosent av pasientene som fikk Velcade oppnådde respons av behandlingen. Til sammenligning responderte 18 prosent av de som fikk dexametason. Pasientene i Velcade-gruppen hadde respons av behandlingen i åtte måneder, mens pasientene på dexametason responderte i litt over fem og en halv måned. 13 prosent av Velcade-pasientene oppnådde det som kalles komplett eller nær komplett respons. Det vil si at de ikke hadde ondartede celler i benmargen. I gruppen som fikk dexametason oppnådde bare to prosent en slik respons. Effekt ved tidlig behandling Studien viser at pasientene kan ha nytte av å få Velcadebehandling tidligere enn det som er vanlig i dag. Hos pasienter som før bare hadde forsøkt en annen behandlingsform, var overlevelsesprosenten hos de som fikk Velcade et år etter oppstart av studien 89 prosent. Tilsvarende andel for pasienter som fikk dexametason var 72 prosent. – Disse resultatene er spesielt løfterike, fordi de er basert på pasienter som tidligere ikke har hatt tilfredsstillende effekt av annen behandling. De gir også håp om fremtidige behandlingsalternativ innen myelom og andre kreftformer, sier dosent Bo Björkstrand ved Hematologisk klinikk på Karolinska Universitetssjukhuset, som var med i den svenske delen av studien. Bivirkningene er i hovedsak de samme for de to legemidlene. Hyppigst rapportert er diarré, tretthet, kvalme, nedsatt antall blodplater og anemi. Nobelprisen i kjemi og Velcade Forskerne Aaron Ciechanover, Avram Hershko og Irwin Rose overrekkes i dag Nobelprisen i kjemi i Stockholm. Prisen får de for sin forskning på hvordan cellene kvitter seg med regulerende proteiner. På 1980-tallet fant de ut hvordan cellene ”merker” proteiner som skal destrueres for å skille dem fra de som skal beholdes. Etter merkingen, populært kalt ”dødskysset”, blir de utpekte sendt til de såkalte proteasomene i cellene, som fungerer som en slags søppelkvern. - Takket være arbeidet til de tre prisvinnerne er det i dag mulig å forstå på et molekylært nivå hvordan cellene kontrollerer flere reguleringsprosesser ved å bryte ned visse proteiner og ikke andre. Når disse nedbrytningsprosessene ikke fungerer riktig, blir vi syke, skriver Kungliga Vetenskapsakademin i sin pressemelding om prisen. Velcade, med virkestoffet bortezomib, baserer seg på denne forskningen, og representerer således en helt ny tilnærming i behandlingen av myelomatose. Velcade er en proteasomhemmer. Ved å hemme proteasomer forstyrrer midlet produksjonen av kreftceller.

Abonner