Nordnorske bedrifter beskytter personopplysninger best
De fleste norske bedrifter slurver med å beskytte sensitiv informasjon eller personopplysninger på data. Men Nord-Norge er landsdelen som er flinkest til å beskytte seg. Det viser en fersk undersøkelse Perduco har gjort for Jussystemer.
Halvparten av næringslivslederne kjenner ikke til lovene de er pålagt å følge i forbindelse med håndtering av personopplysninger. Norske bedrifter ligger dermed vidåpne for alle som ønsker å hente sensitiv informasjon eller personopplysninger. Vedlagt: - Funn fra undersøkelsen - Hva bør daglig leder gjøre for å sikre et minimum av sikkerhet? - Hva bør ansatte vite om informasjonshåndtering og sikkerhet Hele undersøkelsen finner du vedlagt som presentasjon. Noen hovedfunn fra undersøkelsen: Perducos næringslivspanel, 1259 næringslivsledere fra hele landet. Undersøkelsen ble tatt opp i slutten av november. • To tredeler sender e-post ukryptert. • 40 prosent av norske bedrifter har ikke regler for håndtering av sensitiv bedriftinformasjon. • Kun 4 prosent i industrinæringen sender kryptert e-post • Kun halvparten av de spurte kjenner de juridiske og rettslige konsekvensene av av brudd på personopplysningsloven med forskrift • 40 prosent av virksomheter har ikke rutiner for håndtering av personopplysninger. Her er Nord-Norge best i klassen – 63 prosent har klare regler for behandling av sensitiv bedriftsinformasjon, og 81 prosent har regler for behandling av personopplysninger. • 1 av 5 nordnorske bedrifter mangler likevel rutiner for å ta vare på personopplysninger. • 14 prosent sier de har mottatt feilsendte e-poster med sensitiv informasjon og/eller personalopplysninger, 4 prosent sier de har sendt slik e-post selv. - Hvis du sender en epost utenfor brannmuren der du jobber, vil den på sin ferd mot mottageren foreta flere stopp i det åpne internettrommet på servere rundt i verden. Her kan mailen din leses, informasjon sorteres og lagres. Om og når det eventuelt brukes vet du ikke, sier Audun Høisæther, sikkerhetsekspert hos Jussystemer AS. Lett å få tak sensitiv bedriftsinformasjon Sensitiv bedriftsinformasjon blir stadig lettere å få tak i. Næringslivsledere, finansfolk og kommunikatører sender åpne e-poster, går rundt med usikrede PCer i sekker og vesker, legger igjen usikrede datamaskiner på flyplasser og i taxier og legger igjen usikrede minnepinner med viktig informasjon overalt. Dette er meget betenkelig, da det ofte handler om børssensitiv informasjon, strategier, nye produkter eller personopplysninger. Sist uke måtte lederen i et britisk institutt for klimaforskning gå av etter en internasjonal skandale: Uvedkommende fikk tak i flere tusen e-mail mellom fremtredende forskere på feltet. Dette viser at e-poster og viktig informasjon er tilgjengelig hele tiden. Norske næringslivsledere ser ifølge undersøkelsen likevel ikke ut til å bekymre seg. For ytterligere informasjon eller kommentarer, kontakt Audun Høisæther, datasikkerhetsekspert hos Jussystemer, på mobil 900 72 229. Hva bør daglig leder gjøre for å sikre et minimum av sikkerhet? Sikkerhetsråd fra Audun Høisæther i Jussystemer For å sikre et minimum av sikkerhet ville jeg som daglig leder ha gjort følgende: 1. Kartlegging Jeg ville ha gjennomført en kartlegging over hvilken informasjon vi enten hentet inn, behandlet og lagret. Jeg ville ha sett både på personopplysninger og kritisk/sensitiv bedriftsinformasjon. 2. Lovpålagte krav Jeg ville på grunnlag av kartleggingen ha avklart om mitt firma var underlagt for eksempel Personopplysningsloven m/forskrift. I så fall ville styret være eksponert, og det er min plikt som daglig leder å sikre at selskapet driver i henhold til norsk lov. 3. Hvordan lagrer og distribuerer vi informasjon? Dette ville jeg ha sett i forhold til: a. Server b. Filer/mapper c. E-post d. USB e. CD f. Mobil g. Bærbart utstyr h. Kopiering/scanning 4. Eksponering Jeg ville ha sett på kritiske punkter for eksponering for uautorisert innsyn, dvs hvem kan potensielt få tilgang til våre data: a. Hvordan håndterer vi elementene nevnt i pkt. 3 b. Har alle på IT tilgang til all informasjon som lagres? c. Hvilke ansatte har tilgang ellers? d. Kan utenforstående få tilgang? 5. Fjerning av data Jeg ville hatt klare retningslinjer for hvor lenge data lagres og hvordan data slettes/fjernes, herunder også hvordan vi behandler gammelt utstyr ved kjøp av nytt. Nevnes her kan PC (både stasjonært og mobilt), kopieringsmaskiner, mobiler og alt utstyr som lagrer informasjon. 6. Opplæring av ansatte Uten at ansatte er med på laget har man svakt sikkerhetsnivå. Hva bør ansatte vite om informasjonshåndtering og sikkerhet: 1. Retningslinjer/policy for informasjonshåndtering Lage overordnede retningslinjer/policy for behandling av informasjon, både personopplysning og kritisk/sensistiv bedriftsinformasjon. Dette ville jeg hatt styrebeslutning på. 2. Instrukser/rutiner for å understøtte pkt 1 over Instruks for bruk av internett, e-post, USB, CD osv 3. Etiske retningslinjer Jeg ville hatt etiske retningslinjer som omfatter behandling av informasjon, herunder hvilke regler som gjelder for taushet og konfidensialitet. 4. Opplæring Dette er kritisk. Jeg ville hatt skikkelig innføring/opplæring i følgende: a. kritiske paragrafer i Personopplysningsloven og forskriften b. bedriftens retningslinjer, policy og instrukser c. rutiner for informasjonshåndtering i videste forstand d. gjennomgang av bedriftens kritiske punkter, hva angår fare for å bli eksponert for uautorisert innsyn Endelig så ville informasjonssikkerhet stått på agendaen i alle internmøter. Temaet må være varmt hele tiden. (Audun Høisæther)
Tags:
