Full gjennomgang av fiskekvotene

Utvalget som har sett på hvordan kvotesystemet i fiskeriene bør innrettes for framtida overleverte i dag sin innstilling (NOU) til fiskeriminister Per Sandberg.

- Det er gode tider i fiskerinæringen. Vi har godt med fisk og vi har flinke fiskere som tjener gode penger. Nå skal vi legge grunnlaget for at de gode tidene kan fortsette i framtiden. Fiskerinæringa må kunne holde tritt med produktivitetsveksten i samfunnet for øvrig også i årene framover, sier fiskeriminister Per Sandberg.  

Kvotesystemet omfatter alle fiskegrupper, fra de minste sjarkene til de største trålerne. Utvalget har fått i oppdrag å se på forenklinger, men også vurdere grunnleggende spørsmål som strukturkvoteordningen og varigheten av disse samt spørsmålet om ressursrentebeskatning. I sin rapport har utvalget lagt vekt på at et fremtidig kvotesystem må legge til rette for økt effektivitet og fleksibilitet og samtidig ha legitimitet blant både fiskere og befolkning.

-Jeg tror det er åpenbart for alle at kvotesystemet har rom for forenklinger og forbedringer. Utvalget har fått vide fullmakter til å foreslå endringer. Dette vil berøre framtiden til alle fiskere, og jeg er derfor opptatt av å få innspill før jeg og regjeringen trekker konklusjoner, sier fiskeriministeren.

Utvalgets rapport sendes nå på høring med frist 18. april.

Utvalget foreslår et nytt grunnsystem for hvordan kvoter tildeles. Utvalget kommer også med forslag for kortsiktig fleksibilitet og for langsiktig kapasitetstilpasning, samt forslag til innkreving av ressursrenteskatt. Noen av forslagene er:

  • Konsesjoner og årlige deltakeradganger erstattes av fisketillatelser. Kvotefaktorene i en fisketillatelse samles ikke lenger i pakker, men hver fisketillatelse har en faktor for hver bestand den har tillatelse til å fiske etter. Hver fisketillatelsene utgjør en fast andel av et gitt fiskeslag.  
  • Ekstrakvoteordninger som bonusordning for levendefangst, agnkvoter, rekrutteringskvoter og kystfiskekvote bør gjennomgås, og utvalget anbefaler at slike ordninger tas av totalkvoten. De bør også begrenses til en maks andel av totalkvotene.
  • Kvotesystemet bør i størst mulig grad utformes med garanterte fartøykvoter og at denne utviklingen bør påskyndes.
  • Dagens ordninger for å gi rom for nødvendig fleksibilitet innen kvoteåret bør erstattes med en markedsplass hvor aktørene gis anledning til å leie ut inntil 20 prosent  av sine kvoter, målt i verdi.
  • Sturkturkvoteordningen bør avvikles og erstattes av en ny sammenslåingsordning uten tidsbegrensing. Dagens strukturkvoter med tidsbegrensning omgjøres slik at at fartøyeier beholder en del av strukturgevinsten som økt grunnkvote, mens den andre delen avgis. Et flertall foreslår at strukturgevinsten fordeles til strukturgruppene, et mindretall at deler av strukturgevinsten brukes til opprettelsen av en statlig kvotebeholdning.
  • Fartøygruppene i kystflåten deles inn i grupper etter faktisk lengde, og det settes skott på 11 og 15 meter, uten adgang til å flytte kvoter mellom gruppene.
  • Det bør være mulighet for strukturtilpasning også for fartøy under 11 meter.
  • Utvalget vil beholde åpen gruppe. Den er en viktig arena for blant annet rekruttering.
  • Dagens kvotetak, eierkonsentrasjonsbegrensninger og regionale bindinger legges fortsatt til grunn. Avkortninger ved salg og sammenslåing bør avvikles, og kondemneringsordningen bør avsluttes for gruppene som har hatt strukturkvoteordning.
  • Dersom kvotesystemet effektiviseres slik utvalget foreslår, bør det innføres en ressursrente i fiskeriene. Deler av ressursrenten bør kreves inn til fellesskapet. Utvalget har ulike forslag til hvordan deler av ressursrenten kan innkreves, men er enig om at endringer i kvotesystemet og innkreving av en ressursrenteskatt på skje samtidig.

Pressekontakt:
Pressevakten i Nærings- og fiskeridepartementet, tlf 902 51 303 (ikke sms),

media@nfd.dep.no

Abonner på pressemeldinger og nyheter fra NFD her .

Om oss

Info om Nærings- og fiskeridepartementet: «Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å utforme en fremtidsrettet nærings- og sjømatpolitikk. Det innebærer å påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping. Det er den samlede verdiskapingen i landet som bestemmer nivået på velstand og velferd i Norge. Departementet skal fremme norsk næringsliv og handel, og bidra til en bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringen. Departementet har også ansvaret for skipsfartspolitikk. Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til samordning av ulike departementers arbeid for å sikre en helhetlig, god og fremtidsrettet næringspolitikk. Departementet er sekretariat for næringsministeren og fiskeriministeren. Dette innebærer å gi faglige råd til statsrådene og regjeringen på det nærings- og sjømatpolitiske området, og bistå i utarbeidelsen av dokumenter til Stortinget.»

Abonner

Dokumenter og linker