Trønderske planteforskere i verdensrommet

Regjeringen vil styrke Norges deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen ESA med 7,16 mill. euro.

Forslaget fremmes i revidert statsbudsjett og gjelder blant annet Norges deltakelse i Den internasjonale romstasjonen ISS. NTNU er vertskap for kontrollsenteret for minidrivhuset på ISS. Herfra overvåkes alle eksperimenter i drivhuset.

- Norge har en betydelig romfartsaktivitet og stor kompetanse på feltet. Økte bevilgninger vil bidra til å styrke dette ytterligere. Det vil også forsterke de positive ringvirkningene som dette vertskapet har for student- og forskningsmiljøet på NTNU, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

Kontrollsenteret ble åpnet av daværende nærings- og handelsminister Odd Eriksen i 2006. Senteret assisterer norske og utenlandske forskere som gjør grunnforskning innen plantevekst, og deltar i studier knyttet til mulig matproduksjon på langvarige romferder.

ISS var også svært viktig for utprøving av instrumentet for satellittbasert mottak av AIS-signaler fra skip. Instrumentet ble utviklet av Trondheimsbedriften Kongsberg Seatex. AIS er opprinnelig et antikollisjonssystem for skip, men gir også informasjon om skipets lokalisering og last. Med satellittbasert, framfor landbasert, mottak av AIS-signaler, er det mulig å identifisere skip uavhengig av hvor på havet de befinner seg. Senteret i Trondheim er sentral i operasjonen av AIS-mottakeren. Instrumentet ble senere skutt opp om bord på den første norske maritime overvåkingssatellitten, AISSat- 1.

- Satellitten har fungert godt og bidrar til tryggere maritim trafikk. Den har også blitt brukt i kampen mot ulovlig fiske i norske interesseområder, sier Giske.

 

I tillegg til NTNU og Kongsberg Seatex vil en rekke andre norske aktører være involvert i Romstasjonen de neste årene, deriblant Marintek (Trondheim), FFI (Kjeller), Universitetet i Bergen, Prototech (Bergen), Gamma Medica Ideas (Bærum) og Universitetet i Tromsø. Norges videre deltakelse i Romstasjonen åpner også  muligheten for at senteret i Trondheim kan bli involvert i tekniske ESA-aktiviteter på Romstasjonen knyttet til neste generasjon flykontroll og flygeledelse for sivil lufttrafikk i Europa.

Regjeringen legger også frem forslag om å styrke deltakelsen i det europeiske rakettprogrammet Ariane og ESAs program for teknisk assistanse for vitenskaplige rettede aktiviteter, Prodex. Begge programmene er viktig for norsk industri. Det skytes opp mellom 5 og 7 Ariane-5 raketter i året, og norsk industri får oppdrag for omtrent 10 millioner kroner per oppskyting.

Fakta om norsk romvirksomhet

Regjeringens satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet. Bevilgninger til norsk romvirksomhet over Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2011 er på 682,12 millioner kroner. Midlene forvaltes i hovedsak av Norsk Romsenter, som er Norges forvaltningsorgan for romvirksomhet. Midlene gir samfunnsgevinster i form av arbeidsplasser, teknologiutvikling, forskning, miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvarsling, navigasjon, redningstjeneste og sjøsikkerhet.

Norsk romindustri omsatte i 2010 for 5,7 milliarder kroner. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer oppnår norske leverandører en tilleggsomsetning på 4,70 kroner, det vil si en ringvirkningsfaktor på 4,7.

Pressekontakt:
Pressevakten i Nærings- og handelsdepartementet, tlf 902 51 303

Tags:

Om oss

Info om Nærings- og fiskeridepartementet: «Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for å utforme en fremtidsrettet nærings- og sjømatpolitikk. Det innebærer å påvirke alle politikkområder som har betydning for verdiskaping. Det er den samlede verdiskapingen i landet som bestemmer nivået på velstand og velferd i Norge. Departementet skal fremme norsk næringsliv og handel, og bidra til en bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringen. Departementet har også ansvaret for skipsfartspolitikk. Nærings- og fiskeridepartementet skal bidra til samordning av ulike departementers arbeid for å sikre en helhetlig, god og fremtidsrettet næringspolitikk. Departementet er sekretariat for næringsministeren og fiskeriministeren. Dette innebærer å gi faglige råd til statsrådene og regjeringen på det nærings- og sjømatpolitiske området, og bistå i utarbeidelsen av dokumenter til Stortinget.»

Abonner

Dokumenter og linker