Behandlingsnivå ikke avgjørende for effekt av helsetjenester

Behandlingsnivå ikke avgjørende for effekt av helsetjenester Prioriteringsrådet mener man må vurdere om effekten av behandling er avhengig av på hvilket nivå behandlingen gis. Rådet har studert de pasientgruppene som i dag hyppigst innlegges i sykehus. Det er holdepunkter for at effekten av behandling er like god i primærhelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten for flere pasientgrupper som i dag lett kan bli kasteballer mellom nivåene. Rådet mener derfor at ressurser og kompetanse bør overføres til primærhelsetjenesten for å ta hånd om disse pasientgruppene. Kontaktperson: Rådet :Ole Frithjof Norheim, tlf 97539326, Ole.Norheim@isf.uib.no, Sekretariatet: Otto Christian Rø, tlf 99616285, ocr@shdir.no Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten har i sitt siste møte behandlet prioriteringer i samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsrådet mener man må vurdere om effekten av behandling er avhengig av på hvilket nivå behandlingen gis. Rådet har studert de pasientgruppene som i dag hyppigst innlegges i sykehus. Det er holdepunkter for at effekten av behandling er like god i primærhelsetjenesten som i spesialisthelsetjenesten for flere pasientgrupper som i dag lett kan bli kasteballer mellom nivåene. Rådet mener derfor at ressurser og kompetanse bør overføres til primærhelsetjenesten for å ta hånd om disse pasientgruppene. * Prioriteringsrådet mener at når effekten og kostnaden ved behandling i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten er lik, skal behandlingen som hovedregel legges til primærhelsetjenesten. * Man må begrense antall overføringer mellom primær- og spesialisthelsetjenesten der dette ikke er påkrevd ut fra medisinsk nytte og kostnader. * Det er viktig å skille ut de pasientgruppene som primær- og spesialisthelsetjenesten må samarbeide om og etablere effektive ordninger. Prioriteringsrådet uttaler i sitt vedtak som er sendt som råd til helseministeren: "Prioriteringsrådet mener det er grunn til å tro at det er betydelig underinvestering i gode samarbeidstiltak mellom primær- og spesialisthelsetjenesten der dette er nødvendig for pasienten. Imidlertid er det også fare for feilinvestering i samhandlingstiltak som ikke bedrer effekten på pasientbehandlingen. Medisinsk effekt og kostnader må legges til grunn når ansvaret for behandling skal plasseres på ulike tjenestenivå. Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten drøftet samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i sitt møte fredag 24. september. Rådet mener at det i større grad bør finnes frem til hvilke pasientgrupper som kan ivaretas på ett tjenestenivå og skille ut de pasientgruppene som bør omfattes av egne samhandlingsordninger. En rekke forhold fører til at spesialisthelsetjenesten får stadig flere å behandle. Rådet mener at spesialisthelsetjenesten skal konsentrere seg om de oppgavene som bare den kan ivareta. Det bør tas utgangspunkt i medisinsk effekt og kostnader ved valg av behandlingsnivå. Kunnskapsgrunnlaget som rådet legger til grunn tar utgangspunkt i de personer som har flest kontakter med spesialisthelsetjenesten i løpet av ett år. For de pasientgruppene som er studert nærmere er det ikke påvist systematisk forskjell i effekt av behandling i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten, forutsatt at kompetanse og faglig interesse er til stede. Ut fra prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå mener rådet at også når effekten og kostnaden ved behandling i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten er lik, skal behandlingen som hovedregel legges til primærhelsetjenesten. Enhver overføring av pasienter mellom nivåene er ressurskrevende og kan i verste fall gi dårligere behandling. Rådet mener derfor at man må begrense antall overføringer der dette ikke er påkrevd ut fra medisinsk nytte og kostnader. Forutsetningen er at ressursene omfordeles slik at det sikres kapasitet og kompetanse for å løse oppgaven på rett nivå. Det må defineres tydelige ansvarsområder for henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten Ansvarsområdene må nedfelles i avtaler, prosedyrer og kliniske retningslinjer. Fra et pasientperspektiv er det ønskelig å få behandling i kommunehelsetjenesten i situasjoner der den medisinske kvaliteten er like god som i sykehus. Det bør stilles krav om at spesialisthelsetjenesten sørger for koordinerte tjenestetilbud til pasienter med sammensatte tilstander som behandles i sykehus, og at pasienter som utskrives av sykehus sikres et helhetlig tjenestetilbud. Rådet vil særlig peke på behovet for bedre samhandlingsordninger innen barnemedisin, psykiatri og rus, og for eldre og kronikere - der hvor helsefaglige og økonomiske argumenter taler for dette. Eksempler på gode samhandlingsordninger er praksiskonsulentordningen, områdepsykiatri, ambulerende team, intermediære avdelinger, kompetanseoverføring mellom nivåene og interkommunal legevakt etablert i lokalsykehus. Når det blir gjort modellforsøk må prioriteringshensyn ivaretas." Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten , tlf 24163108 / 99616285 Sekretariat: Sosial- og helsedirektoratet , ocr@shdir.no, Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no

Kontakter

  • Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten
    . . .

Abonner