Innføring av nye kostnadskrevende behandlingsmetoder i sykehus

Nye behandlingsmetoder kan vise seg å gi bedre behandlingsresultater enn etablert behandling. De er ofte kostnadskrevende, og budsjettrammene er gitt. Et aktuelt eksempel er at det vil koste vel 100 millioner kroner i året for norske sykehus å ta i bruk et nytt lovende legemiddel som kan være til nytte for vel 300 kreftpasienter. Spesialister på kreftbehandling har henvendt seg til de regionale helseforetakene fordi de anbefaler dette legemidlet tatt i bruk. Det regionale helseforetaket Helse Vest har henvendt seg til Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten for å få en prinsipiell vurdering om hvordan samfunnet skal håndtere slike problemstillinger.

Prioriteringsrådet har drøftet saken i sitt siste møte. Ny teknologi er viktig for å bringe helsetjenesten videre framover. Det er mange pådrivere i denne utviklingen, bl.a. industrien, forskningsmiljøene, fagfolk og pasientorganisasjoner. Ettersom budsjettrammene vanligvis er gitt, betyr det at innføring av ny teknologi enten erstatter gammel teknologi eller må gå på bekostning av andre helsetiltak som også er virksomme og etterspurte. Prioriteringsrådet uttaler i sitt vedtak: 1 Prioriteringsrådet erkjenner at innovasjon innen medisinsk teknologi er avhengig av risikovillig kapital, forskning og fagutvikling, og dette er en av forutsetningene for medisinske framskritt. 2 Rådet mener at innføring av nye behandlingsmetoder med kostbare legemidler og avansert teknologi reiser mange etiske og prioriteringsmessige utfordringer. 3 Innføring av kostnadskrevende nye behandlingsmetoder må veies opp mot eksisterende behandling, basert på god og kunnskapsbasert praksis. 4 Det må foreligge god dokumentasjon, basert på vanlige vitenskapelige kvalitetskrav, som tar hensyn til hvilket prognosetap som følger av ikke å ta ny medisinsk teknologi i bruk, hvilken forventet ekstra nytte slik teknologi har, og det må vurderes om merkostnadene står i et rimelig forhold til den merverdi som oppnås i form av helsegevinst. I svarbrev som er sendt til Helse Vest heter det: ”Rådet meiner at det i samband med vurdering av om ny medisinsk teknologi skal takast i bruk må være ein prosess i samsvar med internasjonale prinsipp for prioritering: • prioriteringane må vera kjende og prioriteringsprosessane opne; • grunngjevinga må gjerast kjend og forklarast; • usemje må kunne handsamast på ein måte som gjer anke mogeleg; • prioriteringane må vera forankra i leiinga på rett nivå.” På dette grunnlaget mener Prioriteringsrådet at det er behov for en debatt i full åpenhet der de ulike vurderingene må komme fram. Rådet foreslår at Helse- og omsorgsdepartementet tar initiativ til et forpliktende samarbeid mellom de instanser som skal vurdere innføring av ny teknologi. Viktige prioriteringsmessige hensyn må inngå i vurderingen. Ulike tiltak må ses i forhold til hverandre, og det må vurderes hvor alvorlig tilstanden er, hva man kan forvente av behandlingseffekt og hva tiltaket koster. På legemiddelområdet er det etablert ordninger om offentlig refusjon der det blir tatt hensyn ikke bare til nytten for pasientene, men også kostnadene for samfunnet. Liknende systemer bør kunne anvendes når myndigheter, sykehuseiere og fagfolk vurderer innføring av ny teknologi i sykehus. Prioriteringsrådet påpeker at det er et særskilt behov for å se spørsmålet i forhold til reglene som gjelder for utprøvende behandling. Det er viktig at nye behandlingsmuligheter får en sjanse, men man må sikre at sykehusene ikke etablere en klinisk praksis på sviktende grunnlag. Kontaktpersoner: Idar Magne Holme, rådsleder, tlf 90990956 Otto Christian Rø, sekretariatsleder, tlf 99616285

Kontakter

  • Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten
    . . .

Abonner