Nordmenn krever rask tilpasning til norske normer og væremåter, viser stor befolkningsundersøkelse: JA TIL INNVANDRERE, NEI TIL INNVANDRING

(Oslo, 15. februar 2005): Nordmenn flest hyller etnisk og kulturelt mangfold, og synes innvandrere er hjelpsomme, vennlige og arbeidsomme, viser en stor befolkningsundersøkelse. – Men samtidig sier et klart flertall nei til innvandring for å styrke Norges økonomiske og kulturelle utvikling, og folk flest vil at ikke-vestlige innvandrere skal ”bli norske” så fort som mulig, sier Jan Erik Raanes, direktør i Hundreårsmarkeringen-Norge 2005, som står bak undersøkelsen.

- Undersøkelsen er et ledd i Hundreårsdebatten, der vi ønsker å utvide og drøfte perspektivet på Norge og nordmenn, vårt forhold til verden, vårt verdisyn og våre holdninger, sier Raanes. Første del av befolkningsundersøkelsen, som handler om nordmenns selvbilde og syn på fellesskapsløsninger og private løsninger, ble publisert tidligere i februar. Den delen av undersøkelsen som publiseres i dag, handler om holdninger til innvandrere og innvandring, lesbiske og homofiles rettigheter, om landtilknytning, syn på statsborgerskap, hva innvandrere og utvandrere vil ta med seg av kulturballasten, og vaner omkring mat, musikk og alkohol. Rask tilpasning Et stort flertall av de spurte er helt eller delvis enige i at innvandringen er bra fordi den skaper et etnisk og kulturelt mangfold (69 %), at innvandrere flest er arbeidsomme (73 %), og at innvandrere flest er hjelpsomme og vennlige (82 %). Når spørsmålet derimot blir konkret og knytter seg til om vi vil ha eller ikke vil ha mer innvandring, ser vi at et klart flertall for at Norge ikke bør åpne for flere innvandrere for å styrke vår økonomi og landets kulturutvikling. På spørsmål om ikke-vestlige innvandrere bør tilpasse seg ”tradisjonelle norske normer og væremåter så fort som mulig”, svarer helt 81 prosent av respondentene at de er delvis enige/helt enige i dette. - Dette står i skarp kontrast til svaret på et annet spørsmål, der 70 prosent sier at innvandring er bra fordi den skaper ”etnisk og kulturelt mangfold”, påpeker Raanes. Samtidig mener fire femdeler av befolkningen at deres livsstil er mer internasjonal og påvirket av andre kulturer enn deres foreldres. Det som er interessant å se her er at det eneste tydelige avviket hva gjelder alder er for de som befinner seg i aldersgruppen 40-49 år. Her er det markert flere som føler seg mer påvirket utenfra enn sine foreldre (87 %). Beholde statsborgerskap Et overveldende flertall – fire femdeler – av befolkningen ønsker ikke å gi opp sitt norske statsborgerskap hvis de bosetter seg i utlandet. Dette er interessant i forhold til regjeringens forslag til ny statsborgerlov med forslag om å videreføre prinsippet om ett statsborgerskap. Det er ikke mange nordmenn som ønsker å gi fra seg sitt statsborgerskap, men våre myndigheter forventer samtidig at alle som ønsker norsk statsborgerskap skal gi fra seg sitt opprinnelige statsborgerskap. Norsk kultur prioriteres Et flertall av befolkningen mener det offentlige bør gi særfordeler til norsk kultur framfor utenlandsk kultur. Samene gir sterkest tilslutning til prioriteringen av norsk kultur. De med innvandrerbakgrunn er de tydeligste motstandere av en slik forfordeling (36 % stor/svært stor grad), men også her ser vi at det er betydelig flere som synes en slik forfordeling er OK i forhold til de som ikke synes det er OK. Videre ser vi at det er de eldre som aller helst omkranser en slik prioritering i motsetning til de yngste (43 mot 30 % stor/svært stor grad). Det er også tydelige gap mellom innbyggerne i Oslo og de som bor i distriktene og på landsbygda (ca 10 % forskjell). Godt norsk Nærmere tre fjerdedeler av befolkningen hevder at de spiser tradisjonell norsk mat ”tre eller flere ganger i uken” (ennå flere blant samene). Her kan det virke som om oppfatningen av norsk mat blant respondentene er noe i uoverensstemmelse med hva som normalt regnes som tradisjonell norsk mat. Selv blant de med innvandrerbakgrunn mener over halvparten at de spiser norsk mat veldig ofte. Oppfatningen av mat er forholdsvis lik blant de med innvandrerbakgrunn og de som bor i hovedstaden. Dette skyldes antakelig i stor grad at flertallet av respondentene med innvandrerbakgrunn som har svart, bor i hovedstaden. Landsbygda vinner klart over Oslo og byer med over 50.000 innbyggere hva gjelder å spise norsk mat ofte (83 % mot 50/65 % tre eller flere ganger i uken), mens de med høyest inntekt er de som spiser minst norsk mat. Den samme forskjellen ser vi igjen mellom de med lavest utdanning (79 %) og de med høyest utdanning (66 %). Ulikt syn på rettigheter På spørsmålet om lesbiske og homofile bør ha de samme rettigheter som alle andre, er det flere markante avvik bak totalen, der 69 prosent er for og 26 prosent er imot like rettigheter. Agder-fylkene har klart lavest oppslutning om like rettigheter, og generelt er det en tydelig forskjell mellom Østlandet, som ligger på over 70 prosent støtte til like rettigheter, og resten av landet. Vi ser også tydelige forskjeller på aldersgruppenes tilslutning, forskjeller mellom kvinner og menn, forskjeller mellom utdanningsnivåer og mellom inntektsnivåer. Samene føler seg i mindre grad som nordmenn enn oss andre På spørsmål om man først og fremst føler seg som nordmann, europeer, verdensborger eller noe annet, finner vi et klart avvik mellom totalen og den samiske befolkningen. 77 prosent av totalen føler seg først og fremst som nordmenn, mot 65 prosent hos samene. Samene har 20 prosent tilslutning til at de først og fremst føler seg som ”noe annet”, og det er ikke urimelig å anta at det betyr primær tilhørighet til egen etniske gruppe. Spørsmål og kommentarer ved direktør Jan Erik Raanes, telefon 913 82 219 TO VEDLEGG SAMT TO BILDER Klikk på lenkene nedenfor for å åpne vedleggene:

Abonner

Dokumenter og linker