- Nye turistkonsepter gir vekst for distrikts-Norge

Oslo: Bygdeturisme kan bli en ny vekstnæring for distrikts-Norge. I følge beregninger fra Norges Skogeierforbund forventer man at turister som reiser for å oppleve norske fjell og skoger i år vil legge igjen nærmere 4,5 milliarder kroner. Forbundet mener at markedet for denne type turisme er svært stort og håper å kunne fordoble omsetningen i årene som kommer . - I dag omsetter bygdeturisme godt over fire milliarder kroner. Potensialet er imidlertid mye større, og vi arbeider nå med et mål om å fordoble verdiskapingen i løpet av en tiårsperiode, sier kommunikasjonsdirektør Elin Kleven i Norges Skogeierforbund.

I følge beregninger utført av Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag utgjorde omsetningen i bygdeturismen eller utmarksbasert reiseliv 4,1 milliarder kroner i 2004. Beregningene fra organisasjonene konkluderer videre med at det vil være mulig å fordoble omsetningen innen 2014. Anslagene for 2006 er basert på en videreføring av beregningene fra 2004. Nye turistkonsepter gir vekst for innlands-Norge Norges Skogeierforbund, som organiserer 43.000 skogeiere over hele landet, mener turisme kan bli en stadig viktigere inntekstkilde for norske skogeiere i tiden som kommer. Forbundet arbeider derfor aktivt med å støtte produktutvikling og markedsføring av utmarksbaserte reiselivsprodukter. - Nå skal de ukjente naturopplevelsene markedsføres og selges. Mens mange turister passerer halve Norge for å komme til vestlandsfjordene, Lofoten eller Nordkapp, ligger de eksotiske opplevelsene i innlandet. Her er det levende bygder, kulturaktiviteter, idylliske fiskevann, ville dyr og gode muligheter for vandring og kanoturer. Alt dette er et ettertraktede turistprodukter som nå må utnyttes gjennom profesjonell tilrettelegging. Skogeiere og bønder må få øynene opp for potensialet som ligger i natur- og kulturopplevelser skreddersydd for turister, sier kommunikasjonsdirektør Elin Kleven i Norges Skogeierforbund. Den tradisjonelle bygdetursimen har gjerne vært fokusert rundt fiske og vandreturer i skog og mark. Nye typer turisme skaper imidlertid nye typer krav om tilrettelegging og nye turistkonsepter. - Den nye typen bygdeturisme stiller helt andre krav til tilrettelegging og aktiviteter enn bare en skogsti og et fiskevann. For næringen er det derfor viktig å utvikle nye og spennende konsepter som elgsafari, villmarksleirer, hundekjøring og guidede fotturer. Dette gjør at vi blir attraktive for stadig nye turistmålgrupper samtidig som verdiskapingen i bygdene blir større, sier Kleven. Behov for helhetlig strategi En markedskunnskapsundersøkelse gjort for Skogeierforbundet og Bondelaget i 2005 viser at det er et stort marked for naturbaserte opplevelser i land som Tyskland, Nederland, Frankrike og Storbritannia. Konkurransen om dette markedet er imidlertid hard, noe som stiller store krav til markedsføring og tilrettelegging av norske naturopplevelser. - Det er et stort marked i Europa for de naturbaserte reiselivsopplevelsene norske bygder kan tilby. For at norske reisemål skal lykkes i konkurransen om de internasjonale gjestene, er det imidlertid nødvendig med en helhetlig satsing fra myndighetene og de private aktørene. For kresne turister er det avgjørende at vi er profesjonelle i alle ledd fra markedsføring og salg til transport og overnatting. Det hjelper lite at vi kan tilby de beste opplevelsene, hvis ikke markedsføringen er god eller at transportmulighetene gjør det nærmest umulig å reise dit fra utlandet, sier Kleven. Regjeringen har varslet økt satsing på reiseliv, og opprettet tidligere i år et eget kontaktutvalg for reiselivsnæringen. - Vi er glade for at regjeringen nå har kommet på banen i denne saken. De fleste aktørene knyttet til bygdeturisme er relativt små og har ikke mulighet til å drive en aktiv markedsføring i utlandet. Hvis vi skal lykkes med våre mål om å skape en stor og levende turistnæring i bygdene, er vi derfor helt avhengig av en aktiv satsing også fra myndighetenes side, sier Elin Kleven. Om Norges Skogeierforbund Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for åtte skogeierandelslag med vel 43.000 skogeier over hele landet som andelseiere. Samlet står skogeiersamvirket for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er servicearbeid for andelslagene og næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Norges Skogeierforbund er medlem i det nyopprettede kontaktutvalget for reiselivsnæringene som ble etablert av næringsminister Odd Eriksen i 2006. Mer informasjon om forbundet finnes på: http://www.skog.no Markedspotensialet utmarksbasert reiseliv Omsetningen innen utmarksbasert reiseliv kan i følge markedsrapporten dobles til åtte milliarder kroner i løpet av ti år. Dette er potensialet om ti år (omsetning 2004 i parentes). (Tall fra prosjektrapport: Utmarksbasert reiselivsnæring 2004-2006, Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund) Jakt: – Småviltjakt: 135 mill. (75) – Storviltjakt: 440 mill. (195) – Tilleggstjenester: 730 mill. (560) Innlandsfiske: – Fiskekort: 295 mill. (260) – Tilleggstjenester: 980 mill. (635) Laksefiske: – Fiskekort: 525 mill. (400) – Tilleggstjenester: 1625 mill. (945) Andre naturbaserte opplevelser – Aktiviteter og tilleggstjenester: 3300 millioner (1000)

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner

Multimedia

Multimedia