- Skogbrannberedskapen kraftig svekket

- Vi er sterkt kritiske til at Justis- og politidepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) over tid har latt skogbrannberedskapen bli så kraftig svekket, sier adm. direktør Gudbrand Kvaal i Skogeierforbundet i forbindelse med rapporten som Skogbrannutvalget la fram i dag.

Skogbrannutvalget ble nedsatt etter de store skogbrannene vi hadde her til lands i sommer, og har bl.a. hatt som mandat å fremme forslag til tiltak for å bedre skogbrannberedskapen. Man foreslår ingen radikal omlegging av beredskapen, men anbefaler å bygge videre på dagens system med kommunale brannvesen, en egen reservestyrke og statlige forsterkningsressurser i form av skogbrannhelikoptre, Sivilforsvaret og Forsvaret.

Brannen i Froland i juni er den største skogbrannen i Norge i nyere tid. Den varte i to uker og involverte store styrker i slokningsarbeidet. I alt 27.000 dekar, hvorav 19.000 dekar produktiv skog, ble flammenes rov. I tillegg brant vel 20 hytter ned. Av utvalgsrapporten går det fram at både utvalget og Froland kommune er av den oppfatning at omfanget av brannen burde vært sterkt begrenset.

- Vi mener brannen burde vært slokket på et langt tidligere tidspunkt. Problemet var, så langt vi kan se, at man ikke innså alvoret i situasjonen eller at man var for opptatt av økonomi. Det ble også tatt for lett på etterslokkingsarbeidet, noe som gjorde at brannen blusset opp igjen og fikk det omfanget den fikk, sier Kvaal.

Han mener det nå vil være fornuftig å revitalisere ordningen med reservestyrker som en del av brannvesenets totale ressurser.

- Problemet har vært at denne ordningen er blitt sovende i mange kommuner. Skogeiersamvirket vil derfor bidra til en revitalisering av ordningen. I den forbindelse forventer vi at lokalbefolkningen stiller opp slik at vi får en reservestyrke som fungerer etter hensikten, sier Kvaal.

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner

Multimedia

Multimedia