- Slag i ansiktet på lokalsamfunnet

- Vi er svært skuffet over at Regjeringen ikke sa ja til lokalsamfunnets utstrakte hånd. Regjeringen burde valgt kommunealternativet slik bl.a. fylkesmann Kirsti Kolle Grøndahl og Fylkestinget i Buskerud anbefalte etter en samlet samfunnsmessig avveining, sier styreleder i Norges Skogeierforbund, Helge Evju i en kommentar til regjeringens beslutning om vern av 147 km2 av Trillemarka – Rollagsfjell.

- Dette vedtaket er ikke bra verken for grunneierne, kommunene eller for naturen. Ved å tvinge gjennom et slikt omfattende vern skapes det ikke engasjement for å ta vare på naturen i lokalsamfunnet. Dette er et slag i ansiktet mot grunneiere og kommuner som la opp til samarbeid og dialog for å møte storsamfunnets ønsker, sier Evju

- Prosessen i Trillemarka var den siste tvangsvernprosessen som ble satt i gang før Stortinget signaliserte at det skulle satses på frivillig vern. Mens frivillig vern har vist seg å bli en suksess, har Trillemarka-saken vist til fulle hvilke konflikter som skapes gjennom bruk av gammeldags tvangsvern.

- Selv om Miljøverndepartementet i denne saken ikke utnyttet mulighetene til å få prosessen inn i et bedre spor, bør lærdommen fra Trillemarka gjøre det uaktuelt for Miljøverndepartementet å sette i gang tilsvarende tvangsvern andre steder i landet. Trillemarka bør være siste gang det tvangsvernes norsk skog. Frivillig vern må derfor bli framtida, selv om Trillemarka-saken i hvert fall på kort sikt svekker skogeiernes tillitt til vernemyndighetene, sier Helge Evju i Skogeierforbundet.

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner