- Uendrede jakttider en skuffelse

- Det er med skuffelse vi registrerer at Direktoratet for naturforvaltning (DN) ikke har tatt hensyn til grunneierorganisasjonenes samstemte ønske om lengre jakttid på elg og hjort. Ikke en gang Jeger- og fiskerforbundets forslag om en moderat forlengelse er tatt til følge, sier rådgiver Vidar Holthe i Norges Skogeierforbund.

Holthe sier at selv om den forsøksordningen som Direktoratet og organisasjonene gjennomførte i forrige periode entydig viste at det var nesten bare positive erfaringer med en forlenget jakttid, har man ikke funnet å ville følge opp dette.

Jakttidene for hjortevilt er dermed fastsatt uendret for jakttidsperioden 2007-2012. For de øvrige jakttidene er det bare noen mindre justeringer når det gjelder gjess, måker og enkelte "nye" viltarter.

- Dette er et dårlig signal både for dem som ønsker å utvikle naturbaserte næringer og vårt arbeid for å tilrettelegge for at flere kan få anledning til å jakte. DN ser ensidig ut til å vektlegge at jakt på elg og hjort skal skje som en bestandsregulering og ikke at dette også er en viktig naturopplevelse og næring, sier Holthe.

Han sier at forslaget om lengre jakttid var grundig drøftet under forrige jakttidsrevisjon.

- Vi hadde også den gang forventet at det skulle bli vedtatt. Det har derfor i mellomtiden vært gjennomført en treårig forsøksordning i utvalgte kommuner og distrikter med forlenget elg- og hjortejakttid. Erfaringen fra dette prosjektet er entydig positiv, noe også DN innrømmer i høringsskrivet forut for fastsettelsen av de nye jakttidene, sier Holthe.

Skogeierforbundets hovedmotiv for å ønske en lengre jakttid på elg og hjort er mulighetene til en bedre tilrettelegging av varierte utleietilbud, noe som også innebærer at flere kan få anledning til å jakte.

- Skal vi lykkes med god næringsutvikling og utmarksturisme basert også på storviltjakt, er vi avhengige av lengre jakttider og forutsigbarhet om dette flere år frem i tid. Dette er vist i den treårige forsøksordningen vi har hatt. Jeg vil også understreke at det er bedre muligheter for å beskatte de rette dyrene i bestanden og at jaktsituasjonene blir mer avslappet med lengre jakttider. Samlet sett ville det også ha gitt oss en bedre forvaltning, sier Holthe.

Han sier videre at Skogeierforbundets forslag om en ordinær og permanent jakttid frem til 23. desember også ville ha gitt gode muligheter til å utøve samjakt med rådyr- og småviltjakt nesten hele jaktperioden uten at det ville ha oppstått tidsstress og brukerkonflikter. Gjennom de forskjellige driftsplan- og næringsutviklingsprosjektene jaktrettshaverne har gjennomført de siste ti årene, har også tilrettelegging for småviltjakt vært en prioritert oppgave. Avrapporteringen fra prosjektene har vist at det er blitt skapt mange nye muligheter for småviltjakt. Dette er et arbeid som vil bli videreført fra grunneierorganisasjonenes side, og som vil gå lettere dersom det er romslige jakttider for elg og hjort.

Den endring som er kommet i jakttidsforskriften er at fylkesmannen (tidligere kommunen) nå har fått anledning til å forlenge jakttiden på elg og hjort fram til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det er også åpnet for forlengelse fram til 31. januar der skadegjørende trekkende bestander medfører vesentlige beiteskader.

Det er kommunen som må søke fylkesmannen om forlengelse. Siden dette dreier seg om fastsettelse av lokale forskrifter, forutsetter det at det foretas en høring i kommunen i hvert enkelt tilfelle.

- Vi har derfor vært i kontakt med DN for å komme frem til en grei veiledning for hvordan en slik lokal høring kan gjennomføres og hvorledes en kan avvikle en mer samlet saksbehandling hos de enkelte fylkesmenn. Forskjellsbehandling og forskjellige ordninger vil det bli, men likevel bør det ikke legges opp til unødig byråkrati, sier Vidar Holthe.

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner