Enighet i Levende Skog

Det ble i dag oppnådd enighet om innholdet i en revidert Levende Skog standard for et bærekraftig norsk skogbruk. Dette er et resultat av vilje hos alle parter for å komme fram til en løsning som kan tjene både norsk skogbruk og norsk natur.

Det gjenstår en redigerings- og språkvaskjobb før den endelige standarden foreligger. Det tas sikte på at denne jobben skal være gjort i løpet av oktober.

Den nye standarden er basert på gjeldende standard, erfaringene med praktiseringen av den og ny kunnskap. En del endringer er gjort i gjeldende standarder. I tillegg er det innarbeidet en del nye krav. Partene er enige om at de krav som er satt til skogbehandlingen i den reviderte standarden er basert på et solid faglig grunnlag.

I tillegg til selve standarden innebærer enigheten at det blir opprettet et oppfølgingsorgan -”Rådet for Levende Skog” - som skal forvalte enigheten. I tillegg vil partene sette i gang en prosess for å få godkjent en FSC-standard bygd på den reviderte Levende Skog-standarden.

Den vanskeligste saken i forhandlingene har vært knyttet til forvaltning av 5% av arealet som biologisk viktige områder. Det er oppnådd en løsning som skal ivareta både naturvernorganisasjonenes ønske om en troverdig dokumentasjon av slike arealer og skogeierorganisasjonenes ønske om at en må tilpasse dokumentasjonskravet til den norske eiendomsstrukturen.


Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.