Hogsten øker – tømmerimporten går ned

Pr. 1. november er det gjennom skogeiersamvirket innmålt i alt nærmere 5,3 mill. kubikkmeter tømmer. Dette er en økning på 160.000 kubikkmeter, eller 3,2 prosent, i forhold til samme tid i fjor. Samtidig er importen av tømmer gått tilbake. Totalt er det hittil i år importert vel 1,5 mill. kubikkmeter, en nedgang på 425.000 kubikkmeter.

- Så godt som alle våre åtte andelslag kan vise til en økning i tømmerinnmålingen, noe som tyder på stor aktivitet i skogen, sier adm. direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund.

Det er massevirke som står for den største økningen, med 104.000 kbm for gran og 40.000 kbm for furu. For sagtømmer er økningen mer beskjeden, med 13.000 kbm for gran og 4.000 kbm for furu. Dette har klar sammenheng med de stimuleringstiltak som er gjort for å øke aktiviteten og kvalitetsproduksjonen med mer tynningshogster.

- Når det gjelder tømmerimporten, kommer denne i all hovedsak fra Sverige, og en stor andel av tømmeret handles i et naturlig innkjøpsområde som ligger i nærheten av svenskegrensa, forteller Kvaal. - Nedgangen i import fra andre land er i samsvar med Norske Skogs løfter da Union i Skien ble nedlagt. Samtidig ser vi at den store etterspørselen etter virke også fører til økt bruk av eget tømmer i Baltikum og Russland.

Kvaal sier at når det gjelder prisene for importtømmeret, er det et trekk at massevirke av gran og furu har en prisøkning, mens sagtømmerprisen er relativ stabil på et høyt nivå målt mot fjoråret.

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner

Multimedia

Multimedia