Lavere formuesskatt for skog først neste år

- Regjeringen innrømmer i statsbudsjettet feil når det gjelder omleggingen av formuesskatten i skogbruket, men ser seg ikke i stand til å legge om før til neste år. Dette er både tafatt og skuffende, sier adm. direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund.

I forslaget til statsbudsjett for 2008 innrømmer Finansdepartementet at den nye modellen for fastsetting av formuesverdier i skog gir høyere verdier enn forutsatt. Man mener dette kan rettes opp ved å redusere skogfaktoren fra 8 til 5, noe som innebærer at verdien av skog for tømmerproduksjon reduseres med snaut 40 prosent.

Imidlertid sier departementet at det er for sent å endre ligningen for 2006. Derfor foreslås det en "kompensasjon" ved at skogfaktoren for inntektsåret 2007 reduseres til 4, for så å økes til 5 i 2008.

- Vi er fornøyd med Finansdepartementets innrømmelse og at man vil rette opp feilen. Det er derimot svært skuffende at endringen ikke blir gjort gjeldende for 2006. Unnskyldningen om at det er for sent, holder ikke. Dette er en justering som allerede i august kunne vært gjort med noen tastetrykk, sier Kvaal.

Skatteoppgjøret for 2006 skjer 12. oktober. Skattemyndighetene kan også deretter på eget initiativ endre ligningen helt frem til klagefristen 2. november.

- Det burde i anstendighetens navn ikke gå an å unnlate å utnytte denne muligheten for å hindre at norske skogeiere må betale 20 mill. kroner mer i formuesskatt enn de egentlig skulle gjort. Hvis det hadde vært politisk vilje, hadde dette fortsatt vært mulig, fastslår Kvaal.

Han sier videre at "kompensasjonen" ved å redusere formuesverdiene i 2007 til 20 prosent under "riktig" nivå er dessuten ikke tilfredsstillende med tanke på at verdiene i 2006 blir 60 prosent for høye.

Tallmaterialet bak Finansdepartementets vurderinger er så langt ikke kjent. Det er derfor ikke mulig å si om en reduksjon i skogfaktoren fra 8 til 5 er tilstrekkelig. Bl.a. er det grunn til å sette spørsmålstegn ved om reduksjonen av skogfaktoren tar høyde for at verdifastsettelsen for jakt og andre utnyttingsmuligheter i skogen øgså øker langt mer enn forutsatt.

- Selv om vi er skuffet over at feilen ikke lar seg rette opp i år, er det likevel positivt at departementet faktisk innrømmer den feilen som er gjort og lover å redusere verdiene neste år. Det er noe som Finansdepartementet sjelden gjør, og er utvilsomt et resultat av en aktiv innsats fra landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, mener Gudbrand Kvaal.


For mer informasjon: Gudbrand Kvaal, tlf. 23 00 07 50/909 27 649

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner