Stort energipotensial i norske skoger

- Norske skoger produserer i dag vesentlig mer tømmer enn vi utnytter. Dette overskuddet utgjør et stort potensial som bør brukes til bioenergi. Det er det stor politisk vilje til i dag, men dessverre også en manglende evne til handling fra myndighetenes side, sier styreleder Helge Evju i Norges Skogeierforbund.

- Det er allerede foreslått tilskudd til biokraft på 10 øre/kWh. Dette er ikke tilstrekkelig til å gi lønnsomhet i produksjonen siden bare en fjerdedel av energien blir elektrisitet og resten blir varme. Ordningen vil derfor ha vesentlig større effekt om den også omfatter varmeproduksjon. 10 øre i støtte for hver kilowattime vil gi umiddelbar effekt i markedet. Prinsippene for en slik ordning er godkjent i forhold til EØS-regelverket, og varmeproduksjon kan realiseres raskt, slår Evju fast.

Både myndighetenes og skognæringens ambisjoner er å øke bioenergi fra skog med 10 TWh, noe som tilsvarer 5 millioner kubikkmeter tømmer. Dette kommer i tillegg til tømmerleveransene til sagbrukene og treforedlingsindustrien som i dag ligger på ca. 8 millioner kubikkmeter. Den årlige tilveksten i norske skoger er i dag på over 25 millioner kubikkmeter, så det er et stort uutnyttet potensial.

- Men for at skogbruket skal kunne greie å oppfylle våre felles ambisjoner, trenger næringen langt bedre rammebetingelser enn hva tilfellet er i dag. Vi mangler tilstrekkelige støtteordninger til produksjon av energivirke. Derfor er det ikke lønnsomt å levere skogsvirke til dette formålet i dag, sier Evju.

Han sier at i tillegg til bedre lønnsomhet må skogbruket få rammebetingelser som gir mer forutsigbarhet og langsiktighet for en bioenergisatsing i skogbruket. Fra næringens egen side arbeider man aktivt for å styrke bioenergi og deltar kommersielt i mange prosjekter og konkrete leveranser. Skogeiersamvirket leverer ferdig varmeløsninger, er største flisleverandør i Norge, er produsent av pellets, deltar i utvikling av biodrivstoff og utvikler mer rasjonelle systemer for leveranse av bioenergi fra skogen.

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Multimedia

Multimedia