Svak nedgang i tømmerhogsten i 2008

Det ble i fjor avvirket i alt ca. 8,1 mill. kubikkmeter tømmer for salg her i landet, viser tall Norges Skogeierforbund har. Dette er en nedgang på ca. 0,2 mill. kubikkmeter - 2,5 % - i forhold til 2007. I disse tallene skjuler det seg en markant overgang fra sagtømmer til massevirke.

- Dette viser at skogeierne og skogeierandelslagene har tilpasset seg endringene i markedsforholdende på en meget god måte, sier adm. dir. Gudbrand Kvaal i Skogeierforbundet. - Gjennom 2008 ble det stadig vanskeligere avsetningsforhold for trelast og dermed sagtømmer. Svekkelsen av den norske kronen har medført at treforedlingsindustrien som eksporterer det meste av sin produksjon har klart seg bedre og har kunnet opprettholde sitt kjøp av norsk tømmer til akseptable priser.

Ca. 77 prosent av den totale tømmeromsetningen - 6,3 mill. kubikkmeter - skjedde gjennom skogeiersamvirkets 8 andelslag. Her er nedgangen i sagtømmervolumet 8 %, mens det er en økning i massevirkevolumet på nesten 6 %. Skogeierne har altså vridd hogsten over til mer massevirkerike bestand og tynninger.

- Økonomisk har det imidlertid vært en betydelig nedgang for skogeierne. Det skyldes både en sterk prisnedgang på sagtømmer og at massevirke har lavere pris enn sagtømmer. Når i tillegg tynningshogster nå svarer for en økende del av volumet, vil dette også gi svakere økonomiske resultater. Tynningshogster gjøres bl.a. for å øke kvaliteten på den gjenværende skogen. Det er mer arbeidskrevende, men viser dermed også at skogeierne både tar ansvar for å opprettholde aktivitet og kapasitet i hogstapparatet, samtidig som de investerer langsiktig i kvalitet med tro på fremtiden, sier Kvaal.

Foreløpige tall viser at omsetningen av energivirke av gran endte på vel 245.000 kubikkmeter, noe som er en nedgang på hele 20 prosent i forhold til 2007. Viken Skog alene står for rundt 65 prosent av denne omsetningen.


Kontaktperson: Adm. dir. Gudbrand Kvaal, 23 00 07 50/909 27 649

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner