Tid for skogplanting

- Vi mistet statstilskuddet til skogplanting i 2003, noe som selvsagt innvirket på aktiviteten. Nå har vi imidlertid fått en skogfondsordning som gjør investeringer i skogplanting langt mer økonomisk interessant for skogeieren. Økonomien børikke lenger være noen unnskyldning for å la være å plante, sier adm. direktør Gudbrand Kvaal i Norges Skogeierforbund.

De siste femten årene har vi gradvis plantet mindre skog her i landet, og i 2005, som er det siste året vi har statistikk for, var nyplantingen rekordlav. I tillegg til bortfallet av statstilskuddet, er det flere grunner til denne reduksjonen. Avvirkningen har gått ned, og dette har selvsagt redusert behovet for å plante ny skog. Dessuten er det nå blitt mer utbredt å forynge skogen naturlig der det ligger til rette for det.

I følge Statistisk sentralbyrå investerte skogbruket i 2005 73 mill. kroner i nyplanting og suppleringsplanting. Skogplanting var lenge den største enkeltinvesteringen innenfor skogkultur, men i 2005 ble planting passert av ungskogpleie.

- Med det lange tidsperspektivet som anlegging av ny skog representerer, vil, med vanlige investeringsanalyser, planting ikke være lønnsomt. Derfor er det viktig at myndighetene med ulike stimulanser legger forholdene til rette slik at det som er samfunnsmessig riktig også blir det for den enkelte skogeier, sier Kvaal.

Han mener at de nye bestemmelsene for skogfond som ble gjort gjeldende fra i år bør være en fin stimulans for skogeierne til å øke innsatsen både når det gjelder planting og ungskogpleie. Skattefordelen ved bruk av skogfondsmidler er økt til 85 prosent. Dette gjør ordningen svært gunstig.

- Det er altså ingen grunn til å sitte med en feit skogfondskonto som ikke engang gir deg renter, sier Kvaal, og oppfordrer skogeierne til aktiv bruk av skogfondsmidlene. Selv har han bestilt 12.000 planter som skal settes ut i vår.

Om oss

Norges Skogeierforbund er sentral overbygning for syv skogeierandelslag, 342 lokale skogeierlag og vel 38.000 skogeier over hele landet. Samlet står vi for ca. 80 prosent av skogproduksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norsk og internasjonal skogindustri. Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk, samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebetingelsene for skog og trenæringen. Vårt påvirkningsarbeid er basert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktiv dialog med myndighetene. Vi arbeider for økt verdiskaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig og økonomisk forvaltning av naturen. Salg av tømmer utgjør hovedinntekten fra skogen for de fleste medlemmene. De syv skogeierandelslagene kjøper medlemmenes tømmer som de videreselger til sagbruk og treforedlingsindustri. Inntektene fra salg av jakt, fiske og hytteutleie er imidlertid sterkt økende. Skogeierandelslagene eier og driver flere selskaper som selger slike utmarksprodukter på vegne av medlemmene. Skogeiersamvirket arbeider aktivt for å øke verdiskapningen i skogbruket, både gjennom direkte eierskap i en rekke sagbruk, treforedling (Norske Skog) og tremekanisk industri (Moelven) og gjennom deltagelse i mange utviklingsprosjekter. Målet for dette arbeidet er både å sikre full avsetning for tømmeret og å øke foredlingsgraden for tømmeret. De senere årene har skogeiersamvirket økt sin satsing på både bioenergi og utmarksnæring. Skogeiersamvirket har i dag en bokført egenkapital på 1,8 millarder kroner, hvorav det vesentlige er knyttet til aksjer i Norske Skog og Moelven. Det er skogeierlagene som eier denne kapitalen. Som ellers i landbrukssamvirket er opprinnelsen til skogeiersamvirket at medlemmene var nødt til å organisere seg for å oppnå tilfredsstillende priser på tømmeret. Oppnådd pris på tømmeret er i dag like viktig som før, men skogeierforeningene og Norges Skogeierforbund satser i dag store ressurser på næringspolitikk og forholdet til storsamfunnet. Skogeiersamvirket har gjennom Levende Skog laget et opplegg for miljøtilpasset skogbruk basert på standarder som er utarbeidet i samarbeid med miljøorganisasjonene.

Abonner

Multimedia

Multimedia