FASTELAVNSSØNDAG 26. FEBRUAR

FASTELAVNSSØNDAG 26. FEBRUAR Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, og betyr kvelden før fasten. Dette var opprinnelig en tre-dagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feit-tirsdag som en del av fastelavn. Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag, og påskedagen er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn er 21. mars, men fordi tiden for fullmåne varierer, faller påsken på forskjellig tid hvert år. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Her hører en at skikken var at en skulle spise 9 ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av året. Flesk og feit suppe med melboller var måltidet. Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av denne gamle skikken. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som f.eks. syltetøy og/ eller mye krem, eller med mandelfyll. Å bake fastelavnsboller var først et velstandsfenomen i byene. På landsbygda i Norge hører vi først om dette i begynnelsen av dette århundre. Kanskje den mest kjente av de gamle fastelavnsskikkene som har overlevd til vår tid, er fastelavnsriset. Allerede før Norge ble kristnet, var det knyttet overtro til bjerkeriset. Man mente da at bjerkeris som ennå ikke hadde fått blader på, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Marker, kyr og mennesker ble riset for å sikre et fruktbart år. I dag har Den Norske Sanitetsforening tatt opp tradisjonen med fastelavnsriset, og selger ris som er pyntet med fjær i flotte farger. Pengene som kommer inn ved dette salget, blir brukt til å hjelpe gamle og syke. SE NESTE SIDE: OPPSKRIFTER PÅ FASTELAVNSBOLLER For mer informasjon, mattips eller bilder, vennligst ta kontakt med: Camilla Agerup, matfaglig konsulent i Melk.no, tlf. 23 30 20 15 / 975 05 655 - camilla@melk.no Fastelavnsboller 100 g smør ca. 600 g hvetemel 2 dl sukker ½ ts malt kardemomme ½ ts bakepulver 3 ½ dl melk 50 g gjær pensling: 1 stk. sammenvispet egg fyll og pynt: 3 dl kremfløte 50 g siktet melis I stekeovnen ved 225 grader i 12 - 15 minutter. Smuldre smør i det meste av melet. Tilsett sukker, kardemomme og bakepulver. Rør gjæren ut i litt av den lunkne melken og bland deigvæsken med melblandingen. Tilsett resten av melet og bland alt til en smidig deig. Tilsett eventuelt litt mer mel hvis det er nødvendig. Dekk bollen med plast og la deigen heve til dobbel størrelse på et lunt sted. Slå ned deigen i bollen og ta den på bakebordet. Elt den godt og trill ut boller. La dem etterheve på stekeplaten ca. 20 minutter. Pensle med sammenvispet egg og stek bollene. Legg de ferdigstekte bollene på rist til avkjøling. Visp fløten til luftig krem. Den kan blandes med litt syltetøy eller med ferdig rom-eller vaniljekrem. Del bollene og fyll dem med favorittkremen. Et melisdryss på toppen gjør bollene ekstra lekre. Spennende fyll i fastelavnsbollene: Legg en bit kokesjokolade, marsipan eller et par non-stop inni hver bolle før de formes runde. Da blir det en ekstra hyggelig overraskelse for de som skal spise dem. Alle foto: Astrid Hals Vil du servere fastelavnsboller på sengen før frokost? Da er det lurt å lage en kaldhevet deig: Da bruker du bare halv mengde gjær og blander sammen alle ingrediensene kaldt. Form ut til boller (med eller uten fyll) uten noe forhev. Legg bollene på smurt stekeovnesplate og dekk med plast. Dette kan du gjøre kvelden før og la stekeplaten stå et kjølig sted f eks kjellerboden. Pensle bollene før steking. La dem stå i et varmt rom ca. 1/2 time for å få litt heving før de settes i kald stekeovn. Sett ovnen på samme temperatur som skrevet over og stek dem pent gylne. Slik er det lett å servere våre kjære nystekte boller på sengen! Alle foto: Astrid Hals Melk.no – Opplysningskontoret for Meieriprodukter er et merkenøytralt opplysningskontor med fokus på melk og meieriprodukter. Vi ønsker å bidra til økt bevissthet og kunnskap om kosthold og ernæring, samtidig som vi skal være en inspirasjonskilde til matglede i hverdagen. For mer informasjon, se www.melk.no ------------------------------------------------------------ Informasjonen er sendt gjennom Waymaker http://www.waymaker.no Nedenstående filer kan lastes ned: http://wpy.waymaker.net/client/waymaker1/ImageArchive/Image.aspx?image_id=10058&lang=NO http://wpy.waymaker.net/client/waymaker1/ImageArchive/Image.aspx?image_id=10059&lang=NO

Om oss

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) driver merkevarenøytral informasjonsvirksomhet på vegne av aktørene i den norske meieribransjen. Nettstedet www.melk.no publiseres av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Melk.no er et av opplysningskontorene i landbruket, og har som overordnet formål å fremme forbruket av meieriprodukter gjennom å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter. Vi formidler merkenøytral informasjon. Melk.no har en svært bred målgruppe - i prinsippet alle som har privat eller profesjonell interesse av mat, matkultur og ernæring. Vi henvender oss til forbrukere, skoleverket (elever og lærere), presse, helsepersonell, meieriindustrien og landbruksnæringen generelt. Vi har et bredt spekter av aktiviteter, blant annet generelt opplysnings- og informasjonsarbeid (produksjon av oppskrifter og brosjyrer), undervisningsmateriell, aktiviteter mot pressen samt nettstedet www.melk.no.

Abonner

Multimedia

Multimedia