Nordmenn omfavner ny røykesluttmedisin


Verdens røykfrie dag 31. mai:
Nordmenn omfavner
ny røykesluttmedisin

På kort tid har nesten 10 000 nordmenn valgt den nye røykemedisinen Champix for å slutte å røyke.

Røykesluttmedisinen Champix ble lansert i Norge i desember i fjor, og om kort tid vil nordmann nummer 10 000 ha valgt Champix i sitt røykeslutt-forsøk. Etter bare et halvt år har Champix tatt nesten 90 prosent av markedet for reseptbelagt røykesluttmedisin.

Nesten 1 av 2 klarer det
- Det er ikke så rart, for Champix er en god hjelp for dem som vil slutte. Nesten halvparten av alle som forsøker, er røykfrie etter en tremåneders kur med Champix, sier medisinsk direktør Yngve Mikkelsen i Pfizer AS, selskapet som har utviklet røykesluttmedisinen.

Få klarer det alene
Røykere flest tror at det er lettest og enklest å stumpe røyken uten hjelpemidler. Men studier viser at bare tre til fem prosent klarer det på den måten. De aller fleste trenger hjelp til røykeslutt-forsøket.

Kort kur
- Slik sett er Champix et godt alternativ fordi det gir gode resultater etter en kort kur. Mange røykere får tilbakefall, men dersom man forlenger kuren er det langt større sjanse for at også disse forblir røykfrie etter ett år, fortsetter Mikkelsen.

Snakk med legen
Champix er et reseptbelagt legemiddel. Røykere som ønsker å slutte med Champix, må først oppsøke sin lege. Her vil du også få gode råd og veiledning om hvordan man best stumper røyken - for godt.


Bilde vedlagt eller last ned bilde på: www.pfizer.no\presse\champix


Bildetekst:
Nesten halvparten av alle som prøver, blir røykfrie etter en tremåneders kur med Champix. Champix virker ved å fjerne røyksuget og abstinenssymptomene. Om man skulle glippe under kuren og likevel ta en røyk, vil nikotinet ikke ha noen effekt.
Foto: Pfizer AS


FAKTA
Straks du slutter å røyke begynner et fantastisk reparasjonsarbeid i kroppen din!

Første 20 minuttene etter din siste sigarett:
● slutter du å forurense luften omkring deg
● synker blodtrykket til det normale
● roer pulsen seg til normal rytme
● øker temperaturen i hender og føtter til det normale

Etter 8 timer:
● synker mengden karbonmonoksid (kullos) i blodet til det normale
● øker mengden oksygen i blodet til normale verdier

Etter 24 timer:
● er risikoen for hjerteinfarkt blitt lavere

Etter 48 timer:
● tilpasser nervecellene seg den manglende nikotintilførselen
● blir lukt- og smaksevnene bedret

Etter 72 timer:
● er muskulaturen rundt luftrørsgrenene avslappet, og det blir lettere å puste
● øker lungekapasiteten

Etter 1-3 uker:
● blir abstinenssymptomene og røyksuget svakere

Etter 2 uker til 3 måneder:
● blir blodforsyningen bedret
● blir det lettere å gå
● øker lungekapasiteten med inntil 30 prosent

Etter 1 til 9 måneder:
● reduseres hoste, tette bihuler, tretthet og tungpustethet
● vokser nye flimmerhår ut i luftveiene, lungene renses bedre for slim og smuss, og faren for luftveisinfeksjoner blir mindre
● får kroppen generelt mer overskudd

Etter 1 år:
● er risikoen for å dø av hjerteinfarkt redusert halvveis ned mot ikkerøykernes risiko

Etter 5 år:
● er risikoen for å dø av hjerteinfarkt den samme som for en ikkerøyker
● er risikoen for å dø av lungekreft redusert halvveis ned mot ikkerøykernes risiko

Etter 10 år:
● er risikoen for å dø av lungekreft ytterligere redusert, og nærmer seg den samme som for en som aldri har røykt
● er celler som var i ferd med å utvikle seg til kreftceller blitt erstattet med friske celler
● synker risikoen for andre typer kreft - i munnen, strupehodet, spiserøret, blæren, nyrene og bukspyttkjertelen.

Kilde: Stanton A. Glantz
Tobacco, Biology & Politics
HEALTH EDCO, USA 1992




For ytterligere informasjon fra Pfizer AS, kontakt

Medisinsk direktør dr. Yngve Mikkelsen, mob 47854245
Direktør for samfunnskontakt dr. Grethe Aasved ,mob 91692808
Kommunikasjonssjef Hans P. Strifeldt, mob 99480650
------------------------------------------------------------
Informasjonen er sendt gjennom Cision http://newsroom.cision.com
Nedenstående filer kan lastes ned:
http://wpy.waymaker.net/client/waymaker1/ImageArchive/Image.aspx?image_id=24840&lang=NO

Om oss

Om Pfizer Pfizer er verdens største legemiddelselskap. Vi ønsker å være en samarbeidspartner for pasienter, kunder, kolleger, investorer og forretningsforbindelser, og en troverdig samfunnsaktør. Pfizer er verdens største legemiddelselskap. Hovedkvarteret er i New York på Manhattan, og har på verdensbasis om lag 100 000 ansatte. Pfizer er representert i 150 land og har produksjonsanlegg i flere av disse, også i Europa. HistorieChas. Pfizer Co. Inc. ble opprinnelig dannet av to tyske immigranter i Brooklyn, New York i 1849. I et beskjedent fabrikklokale startet de produksjon av sitronsyre, som lenge var et av selskapets store produkter. Kjennskap til fermenteringsprosesser brakte Pfizer over i den farmasøytiske industrien. (Fermenter: stoffer som utløser eller påskynder kjemiske prosesser.) I 1942 ble det for første gang gjennomført industriell fremstilling av penicillin, og Terramycin var det første produktet i utvikling og produksjon av Pfizer i 1950. I 1959 ble selskapet etablert i Norge, og i 2000 kjøpte Pfizer selskapet Warner Lambert. I 2002 kjøpte Pfizer Pharmacia, noe som forsterket selskapets posisjon som verdens største innen produksjon, salg og utvikling av legemidler. Forretningsidé Pfizer ønsker å være en partner for bedre helse for pasienter, kunder, kolleger, investorer og forretningsforbindelser, og en viktig samfunnsaktør. Pfizer arbeider kontinuerlig for å utvikle bedre behandlingsmetoder for å forebygge og behandle sykdom. ForskningPfizer bruker mest penger av alle legemiddelselskap på forskning og utvikling av nye legemidler. I år forventer Pfizer på verdensbasis å bruke mer enn 50 milliarder norske kroner til slike formål. Pfizer i NorgePfizer har som Norges største legemiddelfirma en viktig rolle både innen forebygging av sykdom og behandling av pasienter. Pfizer arbeider for at norske pasienter skal få tilgang til de beste medisinene tidligst mulig, og at pasienter og helsevesen skal få informasjon om det nyeste innen forskning og medikamentell behandling. Pfizer startet sin virksomhet i Norge i 1959. Vi er i dag drøye to hundre ansatte som arbeider med informasjon, markedsføring, salg og forskning. Dokumentasjonen som er benyttet for registrering av flere av våre preparater baserer seg på kliniske undersøkelser hvor også norske leger og pasienter deltar. Pfizer Norge brukte om lag 75 millioner kroner på forskning i 2005. Partner for bedre helseVi ønsker å bli sett på som en samarbeidspartner i norsk helsevesen. Selv om vi som en kommersiell aktør selvsagt må jobbe for en fornuftig avkastning på våre investeringer, er vi oss bevisst vårt ansvar overfor pasienter, helsevesen og myndigheter. For å bli tatt på alvor, er det viktig at både vår og legemiddelindustriens troverdighet styrkes. Ikke minst er det viktig at det aldri stilles tvil om hvorvidt legens valg av medisiner til pasientene er kun faglig fundert.

Abonner

Multimedia

Multimedia