Dronedaron (Multaq®) reduserte hyppighet og varighet av sykehusinnleggelse for pasienter med atrieflimmer

Pressemelding fra sanofi-aventis Norge AS

Dronedaron (Multaq®) reduserte hyppighet og varighet av
sykehusinnleggelse for pasienter med atrieflimmer

En ny post-hoc analyse fra Athena-studien viste at Dronedaron (Multaq®) reduserte totale antall dager i sykehus med 28% hos pasienter med atrieflimmer eller –flutter.

Nye data fra milepelstudien ATHENA ble presentert på ”American Heart Association Scientific Sessions” i New Orleans, Atlanta 11. november i år og viste at dronedaron signifikant reduserte hyppighet og total varighet av sykehusopphold blant pasienter med atrieflimmer/atrieflutter (AF/AFL). I denne nye analysen reduserte dronedaron det totale antall innleggelsesdager på sykehus signifikant med 28 % (p<0.001) mot placebo (9.995 dager mot 13.986 dager), og reduserte det totale antall dager på sykehus på grunn av hjerte-/karlidelser med 35% (p<0.001) (5.875 dager mot 9.073 dager).

I tillegg til den påviste reduksjonen av sykehusinnleggelser som følge av atrieflimmer med 37 % (p<0.001), reduserte dronedaron hyppigheten av første ikke-atrieflimmer-relaterte sykehusinnleggelse på grunn av kardiovaskulære lidelser (dvs. hjerteinfarkt eller ustabil angina) med 14 % (p=0.016). Dronedaron økte ikke hyppigheten av sykehusinnleggelser som følge av ikke kardiovaskulære lidelser sammenlignet med placebo.

”Hyppigheten av atrieflimmerrelaterte sykehusinnleggelser har økt dramatisk i de senere år, og det kreves behandlingsløsninger for å redusere dette”, uttalte medlem av styringskomiteen for ATHENA-studien dr. Christian Torp-Pedersen fra Gentofte universitetssykehus, København . ”Med disse nye dataene fra ATHENA-studien er det for første gang vist at et antiarytmikum signifikant og konsekvent reduserte hyppighet og varighet av sykehusinnleggelser, noe som førte til en betydelig reduksjon av den belastningen dette er for denne pasientgruppen.”

En annen post-hoc-analyse fra ATHENA-studien, som også ble presentert ved AHA, bekreftet dronedarons egenskaper når det gjelder å kontrollere rytme og frekvens, noe som tidligere er vist hos pasienter med lavere risiko i studiene EURIDIS1, ADONIS1 og ERATO2. Denne analysen viste at dronedaron reduserte hyppigheten av første tilbakefall av atrieflimmer med 25 % hos pasienter med sinusrytme ved studiestart (p<0.001), og hyppigheten av første elektrokonvertering med 31% (p<0.001), sammenlignet med placebo.

Dronedaron reduserte også gjennomsnittlig hjertefrekvens ved atrieflimmer til 78 slag pr. minutt, sammenlignet med 87 for placebo (p<0.001). Færre pasienter utviklet varig atrieflimmer i løpet av studien i dronedaron-gruppen - 178 pasienter (7.7%) sammenlignet med 295 pasienter (12.7%) i placebo-gruppen (p<0.001). Hos disse pasientene var den ikke-signifikante reduksjonen av sykehusinnleggelser eller død på grunn av kardiovaskulære lidelser 26 % lavere for de som fikk dronedaron (p=0.096). Disse resultatene stemmer overens med de samlede studieresultatene.


”Denne studien viser dronedarons signifikante egenskaper til å kontrollere både rytme og frekvens hos pasienter i ATHENA-studien. Denne studien besto av høyrisiko pasienter med atrieflimmer”, tilføyde medlem av styringskomiteen for ATHENA-studien dr. Richard Page, professor og sjef for Kardiologisk avdeling ved Washington School of Medicine, Seattle, USA. ”Det er interessant at det var en trend mot reduksjon av det viktigste endepunktet, sykehusinnleggelse eller død på grunn av kardiovaskulære lidelser, selv hos pasienter med varig atrieflimmer, noe som kan tyde på at fordelen med dronedaron ikke bare er knyttet til arytmikontroll.”

De hyppigst rapporterte bivirkninger med dronedaron mot placebo i ATHENA-studien var gastrointestinale virkninger (26% mot 22%), hudlidelser (10% mot 8%), hovedsakelig utslett og lett økning av S-kreatinin (4.7% mot 1%), som følge av hemning av tubulær sekresjon av kreatinin i nyrene. Mekanismen for økning av S-kreatinin ble godt forklart i en egen studie med friske frivillige, og tyder ikke på nyretoksisk effekt. I ATHENA-studien viste dronedaron, sammenlignet med placebo, lav risiko for arytmi, og ikke flere sykehusinnleggelser på grunn av hjertesvikt enn forventet. Antall pasienter som seponerte studiemedisin var det samme i begge grupper.

***

Om atrieflimmer
Atrieflimmer (AF) er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse der de øverste hjertekamrene slår på en ukoordinert og uorganisert måte, noe som kan forårsake hjerteklapp, pustebesvær og tretthet. Nå for tiden utgjør atrieflimmer (AF) en økonomisk belastning for samfunnet3.
70 % av årlige kostnader for behandling av atrieflimmer er omsorg for sykehuspasienter og interveneringsprosedyrer4. Sykehusinnleggelser for atrieflimmer har økt dramatisk (2 til 3 ganger) i de siste årene5. Sykehusinnleggelser på grunn av atrieflimmer utgjør nå en tredel av alle sykehusinnleggelser for arytmi og dødelighet. Atrieflimmer rammer nesten syv millioner mennesker i EU og USA6.

Tilstanden blir stadig hyppigere med stigende alder, og skyldes ofte aldersrelaterte forandringer i hjertet eller som følge av kardiovaskulær sykdom. Atrieflimmer øker risikoen for slag til det femdobbelte og for hjertesvikt to- til tredobbelt. Atrieflimmer dobler også dødelighetsrisikoen og er en uavhengig risikofaktor for plutselig død på grunn av hjertesykdom.

Uten hensiktsmessig kontroll kan atrieflimmer føre til alvorlige komplikasjoner slik som hjerneinfarkt (”slag”) og hjertesvikt. I tillegg til å forebygge hjerneinfarkt (”slag”)og å redusere belastningen med sykdommen, skal vellykket kontroll av atrieflimmer også ta sikte på ytterligere reduksjon av kardiovaskulær sykelighet og dødelighet7.

Målene for behandling av atrieflimmer henger sammen med kontroll av selve arytmien og forebygging av blodpropp (tetting av et blodkar som er forårsaket av en blodklump som har løsnet fra sitt opprinnelsessted for å tette et annet kar). Atrieflimmer kan behandles med medisiner som enten reduserer hjertefrekvensen eller bringer hjerterytmen tilbake til normal takt.




Om ATHENA-studien
Milepelstudien ATHENA er den eneste dobbelblinde, antiarytmiske studie som vurderer sykelighet og dødelighet hos pasienter med atrieflimmer. Den ble gjennomført med mer enn 550 sentre i 37 land, og totalt deltok 4.628 pasienter.
Tidligere resultater fra denne milepelstudien har vist at dronedaron i tillegg til standardbehandling signifikant reduserte det samlede primære endepunkt, sykehusinnleggelse på grunn av kardiovaskulær sykdom eller død av hvilken som helst årsak, med 24% (p<0.001) sammenlignet med placebo, og reduserte risikoen for sykehusinnleggelse på grunn av kardiovaskulær sykdom med 25% (p<0.001). Disse resultatene ble oppnådd med en gunstig sikkerhetsmargin.

Pasientene som deltok i ATHENA-studien var enten 75 år eller eldre (med eller uten kardiovaskulær risikofaktor), eller yngre enn 75 år med minst en kardiovaskulær risikofaktor i tillegg (hypertensjon, diabetes, tidligere cerebrovaskulær hendelse, venstre hjertekammer større enn 50 mm eller venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon lavere enn 40%). Pasienter med ukompensert hjertesvikt (NYHA klasse IV) ble ikke inkludert. Pasientene ble randomisert til å få dronedaron 400 mg 2 ganger daglig eller placebo, med maksimal oppfølgningstid på 30 måneder.

Målene for ATHENA-studien var å vise en mulig fordel med dronedarons virkning på det primære samlede endepunkt som var død av hvilken som helst årsak kombinert med sykehusinnleggelser som følge av kardiovaskulær sykdom, sammenlignet med placebo. De sekundære endepunktene som var spesifisert på forhånd, var død av hvilken som helst årsak, kardiovaskulær død og sykehusinnleggelse på grunn av kardiovaskulær sykdom. De spesifiserte endepunkter som gjaldt sikkerhet, var hyppighet av øyeblikkelig hjelp for alvorlige hendelser (mellom første og siste inntak av studiemedisin, plus 10 dager), som omfattet: alle bivirkninger, alle alvorlige hendelser, bivirkninger som førte til at studiemedisinen måtte seponeres.

Om dronedaron (Multaq®)
Dronedaron (Multaq®) er et preparat som er under utprøvning og det eneste antiarytmikum som har vist en signifikant reduksjon av sykelighet og dødelighet hos pasienter med atrieflimmer eller atrieflutter, og med en gunstig sikkerhetsprofil slik som vist ved lav hyppighet av komplisert arytmi i tillegg (som for eksempel Torsades de pointes) og toksisk effekt på andre organer. Dronedaron, som ble oppdaget og utviklet av Sanofi-aventis, har blitt undersøkt i et klinisk utviklingsprogram med mer enn 6.200 pasienter. Dronedaron er en av de viktigste terapeutiske nyskapninger for behandling av atrieflimmer i de siste tjue årene. FDA, USA, har gitt dronedaron (Multaq®) førsteprioritet for vurdering, og en registreringssøknad er også gjenstand for vurdering av registreringsmyndighetene i EU, "European Medicines Agency" (EMEA).


Kontakt:
Sanofi-aventis Norge AS, tlf 67 10 71 00
Kontakperson: Medisinsk Direktør Jon Sigurd Riis, tlf 95 24 63 18
e-mail: jon-sigurd.riis@sanofi-aventis.com

Om sanofi-aventis
Sanofi-aventis er et ledende, verdensomspennende farmasøytisk firma som oppdager, utvikler og gir ut terapeutiske løsninger for å forbedre livet. Sanofi-aventis har sete i Paris (EURONEXT:SAN) og i New York (NYSE:SNY).
Referanser

1. Singh et al. Dronedarone for maintenance of sinus rhythm in atrial fibrillation or flutter. N Engl J Med. 2007 Sep 6;357(10):987-99
2. Davy JM. Herold M et al. Dronedarone for the control of ventricular rate in permanent atrial fibrillation: the Efficacy and safety of dRonedArone for the cOntrol of ventricular rate during atrial fibrillation (ERATO) study. Am Heart J. 2008 Sep;156(3):527.e1-9.
3. Le Heuzey, Jean-Yves MD a,*; Paziaud, Olivier MD a; Piot, Olivier MD b; Ait Said, Mina MD a; Copie, Xavier MD, PhD b; Lavergne,
Thomas MD a; Guize, Louis MD a. Cost of care distribution in atrial fibrillation patients: The COCAF study. American Heart Journal.
147(1):121-126, January 2004. Available at: http://pt.wkhealth.com/pt/re/amhj/abstract.00000406-200401000-00022.htm;jsessionid=JFPb2sjgTnyR8JVGNpLwpt1WxFn12BgC4vY0LmPWHvP4LLL5TlVY!-1891305337!181195628!8091!-1. Last accessed: 24th October 2008.
4. Ringborg A, Nieuwlaat R, Lindgren P, Jönsson B, Fidan D, Maggioni AP, Lopez-Sendon J, Stepinska J, Cokkinos DV, Crijns HJ. Costs
of atrial fibrillation in five European countries: Results from the Euro Heart Survey on atrial fibrillation. Europace. 2008 Apr;10(4):403-11.
Epub 2008 Mar 7.
5. Wattigney WA, circulation. 2003;108:711-716.
6. Fuster V et al. ACC/AHA/ESC Guidelines. European Heart Journal 2006; 27: 1979–2030
7. Hohnloser S, et al. J Cardiovasc Electrophysiol. 2008;19:69-73.









Om oss

Et stort farmasøytisk selskap som setter fokus på helse over hele verden. Med en nettoomsetning i 2004 på 26 750 millioner euro, og mer enn 100 000 ansatte i rundt 100 land er Sanofi-aventis er et av verdens ledende legemiddel selskap og er blant topp 6 i Norge. Det globale hovedkontoret er i Paris, Frankrike. Det norske hovedkontoret befinner seg på Lysaker. 7 viktige behandlingsområder Sanofi-aventis fokuserer sine aktiviteter på 7 viktige behandlingsområder: Hjerte-karsykdommer (f. eks. Hypertensjon)Thrombose (Blodpropp)Onkologi (Kreft)Sykdommer i sentralnervesystemet (f.eks. MS) DiabetesOsteoporose (Benskjørhet) Gode legemidler for millioner av pasienter Sanofi-aventis’ portefølje av markedsførte produkter inkluderer flere legemidler som er verdensledere i sine respektive klasser, innen områdene blodpropp, hjerte-karsykdommer, søvnforstyrrelser, epilepsi, diabetes og kreft. Svært produktiv og nyskapende forskning og utvikling Grunnlaget for sanofi-aventis' verdensomspennende fremgang er en svært produktiv og nyskapende forsknings- og produktutviklingsorganisasjon med rundt 11 000 forskere som jobber i mer enn 20 forskningssentere på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger. For øyeblikket er rundt tretti forsknings- og produktutviklingsprosjekter kommet meget langt i utviklingen. Se forøvrig hjemmesiden til Legemiddelindustriforeningen. For mer informasjon om sanofi-aventis rundt om i verden kan du besøke www.sanofi-aventis.com.

Abonner