Problematisk bruk av tvang ved Sørlandet sykehus

Sivilombudsmannen forebyggingsenhet peker på flere problematiske sider ved tvangsbruk, i en rapport etter besøk til Sørlandet sykehus i Kristiansand.

- Pasienter som skjermes skal ikke isoleres. Det er viktig at sykehuset ikke har en skjermingspraksis som oppleves som isolasjon av pasientene, eller der pasientene pålegges begrensninger i deres privatliv som ikke er lovlig begrunnet, sier Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte psykiatrisk sykehusavdeling ved Sørlandet sykehus, Kristiansand september 2015. Rapporten fra besøket foreligger nå og kan leses på Sivilombudsmannens nettsider.

Som ledd i besøket ble sykehuset bedt om å oversende informasjon om de tre siste belteleggingene på de fire sengepostene der belter blir brukt. Sakene viste flere mangler i føringen av vedtak. I noen av sakene var det blant annet ikke samsvar mellom det som fremgikk av selve vedtaksdokumentet og opplysningene i journalnotatet der hendelsen var konkret beskrevet. I enkelte av tvangsprotokollene manglet det opplysninger om pasientens navn, startdato eller opphørsdato for bruk av tvangsmidler, varighet av holding og beltelegging.

- Korrekt føring av vedtak er viktig for pasientenes rettssikkerhet og deres reelle mulighet til å klage på vedtak som gjelder dem, sier Aage Thor Falkanger.

Bekymret for tvangsbruk
I besøksrapporten peker Forebyggingsenheten på to tilfeller av tvangsbruk som ga grunn til sterk bekymring. I det ene tilfellet var det blitt bestemt på fredag ettermiddag at pasienten skulle ligge i belter gjennom helgen til mandag. Tvangsmiddelbruk skal opphøre så snart faren for skade har opphørt. På denne bakgrunn fremstod belteleggingen, hvor varigheten var forhåndsbestemt, som klart problematisk. Lengden på tiltaket ga ytterligere grunn til bekymring.

I det andre tilfellet var en eldre pasient med demens beltelagt i seks timer, etter at vedkommende hadde fått korttidsvirkende legemiddel og hadde blitt holdt i 45 minutter på grunn av sterk forvirring og utagerende adferd. Pasienten roet seg umiddelbart etter å ha blitt lagt i belter. Til tross for dette, ble beltene først fjernet etter neste vaktskifte.

- En slik praksis reiser etiske spørsmål om bruk av tvang i demensomsorg. Det understrekes også her at tvangsmiddelbruk skal opphøre så snart faren for skade ikke lenger er tilstede, sier sivilombudsmannen.

Arbeider med å redusere tvangsbruken
Sykehuset arbeider med å redusere tvangsbruken. Psykiatrisk sykehusavdeling i Kristiansand opplyste at det samlet ble fattet 31 vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler i form av beltelegging eller transportbelter i 2014. De aller fleste tilfellene av bruk av mekaniske tvangsmidler skjedde på en av akuttenhetene. Psykiatrisk sykehusavdeling fattet også 43 vedtak om holding i 2014. Vedtak om korttidsvirkende legemidler ble fattet 33 ganger i 2014. De fysiske forholdene på de forskjellige døgnenhetene fremstod generelt som gode. Alle døgnenhetene hadde tilgang til uteområder.

Kontaktpersoner: Helga Fastrup Ervik, leder av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet, mobil: 408 44 875

Eller via Anette Hansen, kommunikasjon: 975 15 708
anh@sivilombudsmannen.no

 Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling foretar regelmessige besøk til steder der mennesker er fratatt friheten, for eksempel fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner. Besøkene kan være varslede eller uvarslede.

Om oss

Ombudsmannens oppgave er å kontrollere offentlige myndigheter, det vi også kaller forvaltningen. Kontrollen skal bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Kontrollen settes i verk hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen kan gjennomføre undersøkelser og han har rett til å si sin mening. Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det.