Rolleblanding  mellom legevakt og arrest i Bergen

Legevakten i Bergen signerer rutinemessig det som kan oppfattes som godkjenning av at en pågrepet  tåler å settes i arrest.

– Legen skal undersøke om den pågrepne trenger behandling, ikke godkjenne at politiet kan sette arrestanten på cella, sier sivilombudsmannen. Legevaktens rolle er en av flere påpekninger etter et besøk fra Sivilombudsmannens forebyggingsenhet til Bergen sentralarrest i januar i år.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte sentralarresten til Vest politidistrikt i politihuset i Bergen 25. januar 2016. Besøket var ikke varslet. Etter besøket er det uarbeidet en rapport. Denne er offentlig og kan leses på Sivilombudsmannens nettsider her
Arrestlokalene har 27 celler. Forebyggingsenheten undersøkte blant annet hvilke tvangsmidler som var tilgjengelig i sentralarresten og rutinene for bruk av slike. De så også på forebygging av isolasjon, helsetjenester, utforming av cellene og rutiner for journalføring.

- Politiet i Bergen har gode rutiner for informasjonsutveksling når en arrestant overføres til varetekt. Dette er positivt, sier Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann.

Uheldig legerolle
I rapporten fra besøket pekes det på en uheldig sammenblanding av roller ved legevakten når arrestanten framstilles for legesjekk før innsettelse på cella.

- Denne helseundersøkelsen skal kun ha til hensikt å avklare om den pågrepne har behov for helsehjelp eller annen medisinsk behandling. Den skal ikke være en medisinsk godkjenning av at vedkommende kan «tåle» et opphold i arresten, sier Aage Thor Falkanger. I Bergen signerer legen rutinemessig på et dokument som sier at pasienten kan overføres til politiets varetekt.

- Legen har i slike tilfeller en behandlerrolle overfor den innsatte, og skal ikke betraktes som sakkyndig for politiet. En av anbefalingene i besøksrapporten er derfor at legevakten bør sikre at de aldri utfører medisinske undersøkelser som er, eller oppfattes å være, en godkjenning av selve arrestoppholdet. Politiet bør bidra til at en slik oppfatning ikke spres til arrestantene, sier sivilombudsmannen.

Små celler
Enkelte av cellene ved Bergen sentralarrest var svært små og tilfredsstilte ikke dagens minimumskrav. De minste var på under fem kvadratmeter og hadde hverken klokke eller dagslys.

- I påvente av etablering av mer egnede lokaler bør det kunne foretas praktiske tilpasninger. Bruk av cellene under fem kvadratmeter bør unngås, spesielt til overnattinger. Det bør også installeres klokke på alle cellene, sier Aage Thor Falkanger.

Mangelfull journalføring
- Arrestjournalene viser gjennomgående få beskrivelser av hva som er gjort for at arrestantenes grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Informasjon om rettigheter, varsling av pårørende, vurdering av isolasjonsbehov og politiets innsats for å få arrestantene overført til fengsel innen fristen er for dårlig dokumentert. Dette gjør det vanskelig for tilsynsorganer å gjennomføre en tilstrekkelig kontroll med at arrestantene behandles korrekt, sier Aage Thor Falkanger.

Kontakt: Aage Thor Falkanger via
Anette Hansen, kommunikasjon, 97515708 - anh@sivilombudsmannen.no

 Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling foretar regelmessige besøk til steder der mennesker er fratatt friheten, for eksempel fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner. Besøkene kan være varslede eller uvarslede.

Tags:

Om oss

Ombudsmannens oppgave er å kontrollere offentlige myndigheter, det vi også kaller forvaltningen. Kontrollen skal bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Kontrollen settes i verk hovedsakelig på grunnlag av klager fra publikum, men ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak. Ombudsmannen kan gjennomføre undersøkelser og han har rett til å si sin mening. Forvaltningen retter seg etter ombudsmannens anbefalinger, men er ikke rettslig forpliktet til det.

Abonner

Multimedia

Multimedia