En eiermodell som lønner seg for flere

Report this content

Rekordresultat for SpareBank 1 Nord-Norge gir rekordutbytte til landsdelen.

– Det nordnorske samfunnet er vår største eier. Når vi leverer gode resultater betyr det at Nord-Norge mottar utbytte. Jo flere kunder som velger SpareBank 1 Nord-Norge, jo større blir utbyttet til landsdelen. Denne eiermodellen er spesiell og unik, og det ser vi at folket i nord har forstått, sier konsernsjef Jan-Frode Janson.

SpareBank 1 Nord-Norges 2017-resultat er tidenes beste for konsernet. 1.764 millioner kroner før skatt er 220 millioner mer enn i 2016.

– I realiteten har vi tilbakeført i størrelsesorden 2 milliarder kroner til landsdelen de siste 10 årene når 2017-tallene legges til, sier konsernsjefen.

Vekst

SpareBank 1 Nord-Norge har vokst på de aller fleste områdene. På privatmarkedet er salgsveksten fra 2016 på hele 52 prosent.

– Vi tilskriver dette flere forhold. Eiermodellen har jeg alt nevnt. Et annet forhold er at vi fortsatt tror på lokal tilstedeværelse, mens de fleste av våre konkurrenter legger ned lokalkontorene i Nord-Norge. Med «For Nord-Norge» som visjon, følger forpliktelser. Det er utrolig hyggelig å se at nordlendingene setter pris på at vi velger å være lojal mot landsdelen, sier Janson.

Avkastning i verdensklasse

Uttrykket «verdensklasse» brukes ofte av konsernsjefen. Nå omtaler han avkastningen på samme måte:

– Egenkapitalavkastning på 12,9 prosent blir lagt merke til, også hos investorene. Det er et kvalitetstegn at andelen utenlandske eiere er tredoblet de siste fem årene. Samtidig er vi glad for at vi fortsatt har mange nordnorske eiere, og at mer enn 90 prosent av våre ansatte også er på eiersiden hos egen arbeidsgiver, sier han.

Konsernsjefen understreker at et godt resultat ikke gir noen grunn til å hvile på laurbærene:

– Finansnæringen opplever radikale endringer i rammebetingelsene. Disse er drevet av ny teknologi, ny regulering og ny konkurranse. For oss som regional bank betyr dette at vi må jobbe knallhardt for å være minst like gode som store nasjonale og internasjonale konkurrenter. Vår ambisjon er å være nummer 1 for både kunder og eiere, og da er det svært hyggelig å se at vi har folket i Nord-Norge med oss.

Regnskap per 4. kvartal 2017 (tall fra 2016 i parentes)

Resultat før skatt 1 764 mill (1 544 mill)
EK-avkastning 12,9 % (12%)
Kostnadsvekst + 4,5 %
Utlånstap 184 mill (213 mill)
Ren kjernekapitaldekning 14,9% (15%)
Foreslått kontantutbytte 4kr pr EK-bevis (3,45)


Hva er samfunnsutbytte?

Hovedforskjellen på en sparebank og en forretningsbank er eiermodellen. Sparebankene ble etablert som en stiftelse (selveiende), basert på ønsket om og behovet for en lokal bank som kunne bidra til utvikling av lokalsamfunnet. I en sparebank vil det da ikke være noen konkrete mottakere av et eventuelt utbytte. Dette tildeles i så fall samfunnet, som bidrag til «allmennyttige formål». Typisk vil dette være små og store prosjekter som er til gunst for lokalsamfunnet. I en forretningsbank er det derimot private investorer som er eierne, og det er også disse som mottar utbytte.

I løpet av 1980-årene ble det åpnet for en hybridløsning, altså en blanding av sparebank- og forretningsbankmodellen. Dette oppsto fordi flere sparebanker hadde behov for tilførsel av ny egenkapital. Behovet ble løst ved såkalte emisjoner: Investorer bidro med kapital mot å få utstedt egenkapitalbevis (en form for aksjer) i banken. SpareBank 1 Nord-Norge er en slik bank. 46,4 prosent av egenkapitalen eies av private via børs, mens 53,6 prosent eies av det nordnorske samfunnet. Utbyttet som går til samfunnet kalles da samfunnsutbytte.  


Kontakt:

Konsernsjef Jan-Frode Janson,                                              mob. 909 75 183

Kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås                                 mob. 951 26 576

Hele kvartalsrapporten ligger på snn.no/investor.

Foto til fri bruk kan lastes ned fra Flickr.