Spesialrapport om økonomien i nord: Trenger 25 000 flere arbeidstakere innen 2030

Mangel på arbeidskraft blir den største utfordringen i det nordnorske arbeidsmarkedet de neste ti årene. – Potensialet i landsdelen er stort, men vi må ha folk for å kunne realisere det ut, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank1 Nord-Norge.

25 000 arbeidstakere, eller fire fulle nordnorske årskull, er det landsdelen må stille med for å møte veksten i årene framover. Det tilsvarer tre ganger så høy vekst som vi har hatt de siste årene, viser Konjunkturbarometeret for Nord-Norges spesialrapport om den økonomiske tilstanden i nord. Barometeret er et samarbeid mellom SpareBank1 Nord-Norge, NHO og LO.

Konklusjonen i rapporten er krystallklar: Landsdelen trenger mer arbeidskraft for å møte de store mulighetene som ligger foran oss.

– Nord-Norge har hatt en imponerende økonomisk vekst de siste årene, men uten nok folk kan den stoppe opp. Derfor må vi etablere større og bredere arbeidsmarkeder i årene framover, sier Jan-Frode Janson.

Etterlyser kompetanse

Rapporten peker på fem store ubalanser i det nordnorske arbeidsmarkedet. For det første mangler det helse- og utdanningspersonell i hele landsdelen.

– Hver fjerde arbeidstaker jobber allerede med helse eller utdanning, og vi vet at behovet vil øke. Dersom det ikke skjer noe med tilgangen på lærere, leger og sykepleiere vil vi få et stort problem, påpeker Janson.

Den andre utfordringen er at industriarbeidere jevnt over har den høyeste ledigheten i Nord-Norge. Ledigheten har økt mye siden 2008, og LO er bekymret.

– Det er få utlyste jobber å søke på, spesielt i regionene som tradisjonelt har hatt mange industriarbeidsplasser, sier distriktssekretær i LO i Troms, Synnøve Søndergaard.

Ingen tegn til mastersyke

Rapporten viser også at det har blitt flere arbeidssøkende ingeniører og IKT-arbeidere i distriktene. I byregionene har ikke denne gruppen noe problem med å få jobb. Samtidig er det stor mangel på folk med høyere akademisk utdanning i byene.

– Det er ingen tegn til mastersyke i nord, altså at folk tar for mye utdanning. Snarere tvert imot, sier fungerende regiondirektør i NHO Nordland, Ole Henrik Hjartøy. 

Den femte ubalansen er at det er mange arbeidsledige i bygg- og anleggsbransjen, men få ledige stillinger. Bedriftene melder likevel om stor mangel på kompetent arbeidskraft. I en landsdel med store avstander kan det på bli mangel på én type kompetanse på ett sted, men overskudd et annet sted. For eksempel kan Finnmark mangle snekkere, mens snekkere går uten arbeid på Helgelandskysten.

– Problemet kan kun løses med å få flere mobile arbeidstakere. Det må rett og slett bli lettere å pendle, mener Hjartøy.

Regiondirektøren påpeker at langsiktighet blir viktig i tiden som kommer:

– Det blir kamp om arbeidskraften, og bedriftene i nord er nødt for å tenke langsiktig for å sikre framtidig arbeidskraft og kompetanse.

Samarbeid er nøkkelen

Rapporten peker på fire konkrete tiltak for å løse utfordringene i det nordnorske arbeidsmarkedet:

• UTDANNING Vi kan tilby mer relevante utdanningsmuligheter i landsdelen, slik at de unge blir boende.
• INNFLYTTING Vi kan styrke rekrutteringen av innvandrere og innflyttere sørfra, særlig i de sektorene hvor ubalansene er størst, som i helse og utdanning.
• MOBILITET Vi kan utvide arbeidsmarkedsregionene ved å bedre infrastrukturen og stimulere til økt mobilitet og pendling.
• VEKST Vi kan gjøre næringslivet mer attraktivt for nye arbeidstakere, gjennom vekst og innovasjon.

Konsernsjef i Sparebank1 Nord-Norge Jan-Frode Janson, understreker at landsdelen har gode utsikter for ytterligere økonomisk vekst, det gjelder bare å utnytte mulighetene. Samarbeid er nøkkelen.

– Utfordringene i arbeidsmarkedet treffer hele landsdelen, og vi må løse dem ved å samarbeide på tvers av regioner og sektorer. Først da kan vi realisere potensialet, sier Jan-Frode Janson.