Miljøet er viktigst i fremtidens boliger

Digitaliseringen gjør boligene våre stadig smartere. Mer enn 6 av 10 anser miljøvennlige løsninger som viktigst ved utviklingen av fremtidens boliger, og 4 av 10 kunne tenke seg å produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboene. Samtidig er vaskerommet det fellesområdet som gir mest grobunn for konflikt mellom naboer. Dette viser en ny studie fra TNS-Sifo og Tieto.

Den 1. juni flytter de første studentene inn i HSB Living Lab , en forskningsarena for fremtidens boliger på Chalmers universitetsområde i Göteborg, som er unik i verdenssammenheng. Et trettitalls studenter og forskere skal bo i huset, samtidig som forskning om ny teknologi, bærekraftighet, arkitektur og sosiale bånd skal finne sted døgnet rundt ved hjelp av tusenvis av smarte sensorer og avanserte IT-løsninger.

Før innflyttingen har TNS-Sifo , på oppdrag fra programvare- og tjenesteselskapet Tieto som er IT-partner på prosjektet, gjennomført en studie om ulike ønsker til fremtidens boliger. Resultatet viser at miljøvennlige løsninger står høyt i kurs – 64 prosent angir det som det viktigste fokusområdet. Tryggere og sikrere boliger samt smarte IT-løsninger som forenkler hverdagen, prioriteres av knapt halvparten av respondentene. Eksteriør og interiør er ikke like viktig – 13 prosent prioriterer inspirerende arkitektur, mens 18 prosent anser moderne og luksuriøs design for å være viktig.

– Resultatene bekrefter at det bør fokuseres på miljøvennlige og bærekraftige løsninger under utviklingen av fremtidens boliger. Her spiller ny teknologi en avgjørende rolle. Gjennom samarbeid fra første stund mellom foretak i forskjellige bransjer, fra energi- og byggesektoren til IT-selskaper, kan vi dekke alle aspekter av smarte boliger med fokus på sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftighet, sier Linnea Källgård, tjenestedesigner og prosjektleder hos Tieto.

Vil gjerne produserer strøm sammen – men irriterer seg på naboene på vaskerommet

De bærekraftige løsningene som de fleste ønsker tilgang på i fremtidens boliger, er muligheten til å kunne produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboer – 4 av 10 vil gjerne håndtere strøm på den måten. En like stor andel ønsker ett nullenergihus. 60 prosent angir at de vil ha en app for sporing og styring av energiforbruket i boligen.

35 prosent av respondentene vil ha smarte hvitevarer, som kjøleskap som advarer når det begynner å gå tomt for noe eller når varenes best før-dato nærmer seg. I aldersgruppen 16–29 år svarer halvparten at de vil ha smarte hvitevarer.

Et viktig aspekt i utviklingen av fremtidens boliger er å undersøke hvordan beboerne kan dele på ressurser for på den måten å redusere negativ miljøpåvirkning. Studien viser at 46 prosent kunne tenke seg å dele aktivitets- og treningsutstyr med naboene sine, og at 41 prosent kunne tenke seg å dele verktøy og hageredskaper. Bare 1 prosent vil dele dusj og bad.

Fellesrommene som forårsaker mest irritasjon mellom naboer, er vaskerommet og søppelrommet. Henholdsvis 63 og 34 prosent identifiserte dem som hovedkonfliktområdene.

– Nye digitale løsninger kan redusere spenningsnivået, for eksempel ved å gjøre det lettere å holde rede på reserveringer eller se hvor i bygget felles eiendeler befinner seg. Eiendomsforvaltere kan i sin tur få informasjon i sanntid om for eksempel mulige fuktproblemer i veggene, noe som varsles automatisk fra innebygde sensorer. Teknologien gir huset en egen stemme, sier Linnea Källgård.

Kontakt oss hvis du vil ha mer informasjon :

Linnea Källgård, tjenestedesigner, prosjektleder for HSB Living lab, Tieto
tlf.: +46 73 027 2728, e-post: linnea.kallgard[at]tieto.com

Utdrag fra undersøkelsen: 

  • Miljø, sikkerhet og smarte hverdagsløsninger er viktig : 64 % anser miljøvennlige løsninger for å være viktigst å fokusere på ved utvikling av fremtidens boliger, sammen med tryggere og sikrere boliger (47 %), smarte IT- og teknologiløsninger som forenkler hverdagen (46 %), samt plassutnyttende og funksjonelle planløsninger (39 %). 13 % mener at nytenkende og inspirerende arkitektur er et viktig område, mens 18 % spesifiserer at moderne og luksuriøs design er viktig. De som bor i studentboliger, er den gruppen av beboere som anser det for viktigst å ha smarte IT- og teknologiløsninger ved utvikling av fremtidens boliger (54 %).

     
  • Sensorer øker tryggheten: Sensorer i boligen som advarer ved risiko for eksempel for oversvømning, gasslekkasje eller kortslutning, vil øke folks trygghetsfølelse i boligen mest (33 %). De som bor i rekkehus (40 %) og enebolig (36 %), mener i høyere grad enn de som bor i leieleiligheter (25 %), at det vil forbedre tryggheten. At en selv eller naboer har mulighet for å overvåke leiligheten digitalt mens man er bortreist, angis av 25 prosent som noe som ville øke tryggheten, mens biometriske inngangssystemer og tilgang på sikkerhetsrom etterspørres av henholdsvis 10 og 8 prosent av respondentene. 16 % av 16–29-åringene vil ha tilgang på et sikkerhetsrom, mens bare 3 % av 55–65-åringene vil det. 33 % av de som bor i studentboliger, mener at automatisk sikkerhetskopiering av alle datamaskinene i huset ville øke tryggheten, jamført med gjennomsnittet på 13 %.

  • Forskningsboligene er attraktive for yngre: 47 % av alle 16–29-åringer kunne tenke seg å bo ett år i et forskningshus for å bidra til forskning om fremtidens boliger, mens det bare appellerer til 22 % av 41–65-åringene og 21 % av 66–74-åringene. Gjennomsnittlig kan 30 % tenke seg å bo i et forskningshus. De som bor i studentboliger, er den beboergruppen som i størst utstrekning kan tenke seg å bo i forskningsboliger (42 %), mens de som bor i rekkehus, er minst interessert (15 %).

  • Energi prioritert blant bærekraftighetsløsninger : De bærekraftige løsningene som de fleste ønsker tilgang på i fremtidens boliger, er muligheten til å kunne produsere, bruke og videreselge strøm sammen med naboene (40 %) og at huset skal være et nullenergihus (40 %). Kvinner ønsker i større utstrekning enn menn å kunne vaske/rengjøre klær på en energieffektiv og miljøvennlig måte (henholdsvis 39 % og 27 %).
  • Smarte hvitevarer appellerer til yngre: 60 % angir at de gjerne skulle hatt muligheten til å spore, styre og kontrollere energiforbruket i boligen via en app. 40 % av kvinnene skulle gjerne hatt tilgang på en digital plattform for å bedre kunne se tilgjengeligheten til for eksempel vaskerommet og andre fellesområder, mens det bare interesserer 29 % av mennene. I gjennomsnitt vil 35 % av respondentene ha smarte hvitevarer, for eksempel kjøleskap som advarer deg når det snart går tomt for noe eller når varers best før-dato nærmer seg. Omtrent 50 % av 16–29-åringene vil ha smarte hvitevarer, mens bare 16 % i alderen 66–74 år angir det samme.
  • Vil dele verktøy, leveringsløsninger og rengjøringshjelp: Det flest respondenter kunne tenke seg å dele med sine naboer, er: aktivitets- og treningsutstyr (46 %), service/løsning for å ta i mot bud selv når en ikke er hjemme (44 %), verktøy og hageredskaper (41 %) samt rengjøring/vaskehjelp (39 %). Bare 1 % kunne tenke seg å dele dusj og bad.
     
  • Vaskerommet skaper mest irritasjon: De områdene som blir oppfattet som opphav til mest irritasjon og konflikt mellom naboer, er vaskerom (63 %), søppelrom eller søppelsjakt (34 %), trappegang og heis (15 %) samt sykkelrom og garasje (15 %). Leietakere kjenner i større grad enn borettslagsmedlemmer at søppelrom/søppelsjakt forårsaker irritasjon (henholdsvis 71 % og 58 %).  

Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført i Sverige på TNS Sifos webpanel med personer fra allmennheten i alderen 16–74 år. TNS Sifos webpanel baserer seg på panelmedlemmer som rekrutteres tilfeldig, dvs. ikke er selvrekrutterede. Utvalget ble gjort landsrepresentativt og for å justere for eventuelle forskjeller i demografiske undergrupper ble resultatet vektet med henblikk på kjønn, alder og region. 1000 intervjuer ble utført fra 2. til 9. mai.

Mer material: Tietos side om HSB Living lab .

Om HSB Living lab
HSB Living Lab er en verdensunik forskningsarena for fremtidens boliger på Chalmers universitetsområde i Göteborg. Et trettitalls studenter og forskere kommer til å bo i huset, samtidig som forskning rundt innovativ teknologi, bærekraftighet, arkitektur og sosiale bånd skal finne sted døgnet rundt ved hjelp av tusenvis av smarte sensorer og avanserte IT-løsninger fra Tieto. 

Huset er bygget som en flyttbar bygning med fire etasjer og består av 29 leiligheter. HSB Living Lab samarbeider med ni forskjellige samarbeidspartnere om å skape en samarbeidsarena for ny kunnskap med fokus på sosial, økonomisk og økologisk bærekraftighet og nye smarte tekniske løsninger som kan brukes i fremtidens boligproduksjon. www.hsb.se/hsblivinglab

Om Tieto
Tieto har som mål å gripe de betydelige mulighetene som oppstår i en stadig mer datadrevet verden, og omdanne disse til varige verdier for mennesker, næringsliv og samfunn. Vi skal bli kundenes førstevalg for virksomhetsfornyelse ved å kombinere våre styrker innen programvare og tjenester med en sterk drivkraft for utvikling av økosystemer og kontinuerlig innovasjon med partnere. www.tieto.no

Om oss

Tieto er det største IT-tjenesteselskapet i Norden, og leverer løsninger og tjenester som dekker hele IT-livssyklusen. Vi tilbyr også globale produktutviklingstjenester innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Gjennom bransjekunnskap, teknologisk visjon og innovativ tenkning, ønsker Tieto å proaktivt inspirere og engasjere kundene våre r til å se nye muligheter for å akselerere sin virksomhet. Ved å bygge på en sterk nordisk arv, kombinerer Tieto global kunnskap med lokal tilstedeværelse. Tieto har hovedkontor i Helsinki i Finland og har over 13 000 eksperter i mer enn 20 land, med en omsetning på ca. 1,5 milliarder euro. Tietos aksjer er notert på NASDAQ i Helsinki og Stockholm. www.tieto.no

Abonner

Multimedia

Multimedia