Færre søker læreplass og yrkeskompetanse

Med Kunnskapsløftet skulle overgangen fra det andre til det tredje året i videregående bli enklere slik at flere ville fullføre opplæringen. Så langt finner forskere fra NIFU at det nye tilbudet ikke fungerer etter intensjonen.

Etter det andre året på videregående skole søker bare halvparten av elevene på yrkesfag seg til læreplass og yrkesfaglig kompetanse. En tredjedel søker seg mot studiekompetanse. Resten avbryter opplæringen eller går om igjen. Andelen som oppnår yrkeskompetanse synker fordi flere som starter på yrkesfag søker seg til programmer som leder til studiekompetanse.

-      Dette viser at strukturen i fag- og yrkesopplæringen ikke fungerer etter intensjonen. Vi er avhengig av solid rekruttering til yrkesfagene og vil nå i samarbeid med partene i arbeidslivet undersøke hva vi kan gjøre for at flere skal gjennomføre videregående med yrkesfaglig kompetanse, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Petter Skarheim.

Brede utdanningsprogrammer og mangel på læreplasser
Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 ble 15 studieretninger erstattet med 12 utdanningsprogram, mens 90 Vk1-tilbud på det andre året ble redusert til 60 Vg2 programområder. De brede inngangene til videregående opplæring skulle gjøre overgangen fra det andre til det tredje året i yrkesfagene enklere. Dette ser ifølge forskerne ikke ut til å ha skjedd

Forskerne mener også at mangelen på læreplasser og dårlig geografisk samsvar mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser er viktige årsaker til at mange ikke går videre mot yrkesfaglig kompetanse.

Negative konsekvenser for helsefagene
Forskerne finner at færre er på vei mot yrkeskompetanse i helse- og sosialfagene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Innføringen av 2 + 2 modellen i helsearbeiderfaget, med to år i skole og to år i bedrift, har svekket rekrutteringen til faget. Antallet som går videre mot fagbrev er redusert med 39 prosent fra 2005- til 2006-kullet. Situasjonen er ikke bedre for 2007-kullet.

Rapporten ”Underveis i videregående opplæring” fra NIFU er en del av evalueringen av Kunnskapsløftet. Her finner du rapporten som ble publisert på et presseseminar hos Utdanningsdirektoratet i dag
http://www.udir.no/Rapporter/Gir-Kunnskapsloftet-bedre-gjennomforing/?WT.ac=gir_kunnskap_rapport_fakta&boks=1

Kontaktpersoner

Nils Vibe
NIFU
Telefon: 993 82 805
Epost: Nils.Vibe@nifu.no

Hallvard Thorsen
Utdanningsdirektoratet
Telefon: 408 53 969
Epost: hth@udir.no

 

 

Om oss

Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet og har ansvar innenfor områdene: Tilsyn og regelverkUtdanningsdirektoratet har ansvar for at det blir ført tilsyn med landets skoleeiere. Utdanningsdirektoratet gir tilskudd til blant annet skoler, etter- og videreutdanning av lærere og utvikling av læremidler. LæreplanerGjennom Kunnskapsløftet skal innholdet i grunnskolen og videregående opplæring fornyes. Kjernen i dette er læreplanene. Det er Utdanningsdirektoratet som har utviklet læreplanene sammen med fagmiljøer fra hele landet. Sentralt i de nye læreplanene er klarere mål for hva elevene skal kunne. Grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning, står sentralt. Direktoratet følger videre med på hvordan Kunnskapsløftet fungerer ute i skolene. Eksamener og prøverUtdanningsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide eksamener, nasjonale prøver og kartleggingsprøver for grunnskole og videregående opplæring. Nasjonale prøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter, og er grunnlag for forbedring og utvikling i skolen. Kartleggingsprøver avdekker behov for individuell oppfølging og tilrettelegging. KunnskapsutviklingDirektoratet har ansvar for utviklingsprosjekter, forskning og statistikk om grunnskole og videregående opplæring. Brukerundersøkelser for elever, lærlinger, lærere, instruktører og foreldre gir viktige tilbakemeldinger til skoler, skoleeiere og myndigheter. Internasjonale sammenligningerUtdanningsdirektoratet har ansvar for å koordinere mange internasjonale studier, som feks PISA. Disse viser norske elever og læreres kompetanse på utvalgte områder, sammenlignet med andre land.

Abonner