Høyre vant årets skolevalg

Høyre går frem 4,2 prosentpoeng og gjør sitt beste skolevalg noensinne med 28,3 % av stemmene. Arbeiderpartiet får 23,2 % av stemmene og går mest tilbake med 6,6 prosentpoeng sammenlignet med skolevalget i 2011.

Før valget var det knyttet stor spenning til hvordan Miljøpartiet De Grønne ville gjøre det. Partiet går frem med 2,3 prosentpoeng og ender på 3,7 prosent.

Nykommeren Piratpartiet gjør et godt valg med 4,3 %.

For de andre partiene er det små endringer sammenlignet med forrige skolevalg.

Frp 15,6 % (16,5 % forrige valg), V 6,6 % (6,8 %) SP 4,0 % (5 %), SV 5,1 % (5 %), Rødt 3,7 % (3,6 %), KrF 2,9 % (3,5 %).

Alle resultatene fra årets skolevalg finner du her.

Årets resultater forsterker tendensen til at de tidligere ungdomspartiene, FrP og SV, taper terreng i forhold til AP og H. Denne tendensen kan vi se spor av i resultatene fra hvert skolevalg fra og med 2003. Det kan se ut som om ungdommens stemmegivning nå i større grad enn tidligere samsvarer med den vi finner i den øvrige befolkningen.

426 videregående skoler var påmeldt til årets skolevalg. Av disse har 391 skoler rapportert sine valgresultater. Det ble avgitt 144 689 stemmer. Valgdeltakelsen var på rekordhøye 81,1 prosent. Vi forventer at noen skoler vil rapportere sine resultater i dagene etter den 3. september. Disse resultatene vil bli lagt ut på www.samfunnsveven.no.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har det overordnede ansvar for skolevalget. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) er nasjonal arrangør og faglig ansvarlig for gjennomføring og analyser på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. For mer informasjon, se http://www.udir.no/skolevalg og www.samfunnsveven.no. Ved offentliggjøring av resultatene, forutsettes referanse til NSD og Utdanningsdirektoratet.

Om oss

Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet og har ansvar innenfor områdene: Tilsyn og regelverkUtdanningsdirektoratet har ansvar for at det blir ført tilsyn med landets skoleeiere. Utdanningsdirektoratet gir tilskudd til blant annet skoler, etter- og videreutdanning av lærere og utvikling av læremidler. LæreplanerGjennom Kunnskapsløftet skal innholdet i grunnskolen og videregående opplæring fornyes. Kjernen i dette er læreplanene. Det er Utdanningsdirektoratet som har utviklet læreplanene sammen med fagmiljøer fra hele landet. Sentralt i de nye læreplanene er klarere mål for hva elevene skal kunne. Grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning, står sentralt. Direktoratet følger videre med på hvordan Kunnskapsløftet fungerer ute i skolene. Eksamener og prøverUtdanningsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide eksamener, nasjonale prøver og kartleggingsprøver for grunnskole og videregående opplæring. Nasjonale prøver gir informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter, og er grunnlag for forbedring og utvikling i skolen. Kartleggingsprøver avdekker behov for individuell oppfølging og tilrettelegging. KunnskapsutviklingDirektoratet har ansvar for utviklingsprosjekter, forskning og statistikk om grunnskole og videregående opplæring. Brukerundersøkelser for elever, lærlinger, lærere, instruktører og foreldre gir viktige tilbakemeldinger til skoler, skoleeiere og myndigheter. Internasjonale sammenligningerUtdanningsdirektoratet har ansvar for å koordinere mange internasjonale studier, som feks PISA. Disse viser norske elever og læreres kompetanse på utvalgte områder, sammenlignet med andre land.

Abonner