2 millioner svenske kroner til hesteforskning for økt hestevelferd
Agria forskningsfond gir 2 millioner svenske kroner til fem nye forskningsprosjekter om hester. Fordelingen skjer via Stiftelsen Hästforskning. Viktige områder som bruk av antibiotika, økt forståelse for hestens smerteatferd samt sammenhengen mellom eierens kunnskap og hestevelferd er noen av de utvalgte prosjektene som starter i 2025.
Siden 1938 har Agria støttet viktig forskning, og bidrar årlig med midler via Stiftelsen Hästforskning.
Årets forskningsprosjekter setter søkelys på forebyggende arbeid, forbedret diagnostikk og resistenskartlegging. Tre av prosjektene skal gjennomføres i Sverige, mens to er samarbeid mellom svenske og norske forskere. I tillegg til de nye prosjektene, vil 12 pågående prosjekter få forlenget finansiering.
– Jeg er stolt over at vi kan bidra til å øke kunnskapen innen viktige områder som både gagner dyr og mennesker, sier Camilla Stenseng, administrerende direktør i Agria.
Årets nye forskningsprosjekter er:
Antibiotika i hesteavl – et tveegget sverd som truer fremtidens hester?
Hovedsøkere: Johanna Lindahl, Statens veterinärmedicinska anstalt i Sverige og Anne Margrete Urdahl, Veterinærinstituttet i Norge.
Prosjektets mål er å forbedre rutinene for bruk av antibiotika, biosikkerhet og hestevelferd, samt motvirke spredning av resistens i hestepopulasjonen. Forskerne ønsker å kartlegge antimikrobiell resistens. Antibiotika tilsettes rutinemessig i spermadoser, noe som risikerer resistensutvikling. Prosjektet vil blant annet studere forekomsten av resistente bakterier ved livmorbetennelse.
Smertefull infeksjon av hornhinnesår hos svenske hester; forekommende bakterier, sopp, resistensmønstre og prognose for helbredelse
Hovedsøker: Lena Ström, Sveriges lantbruksuniversitet.
Prosjektet skal undersøke mikrober og resistensmønstre ved hornhinneinfeksjoner hos hester, samt faktorer som påvirker legning. På grunn av begrenset kunnskap om mikrober og deres resistensmønstre i Sverige brukes ofte bredspektret antibiotika unødvendig, noe som øker risikoen for resistens. Målet med studien er å bidra til bedre behandling og retningslinjer for antibiotikabruk ved hornhinnesår.
Gi hesten en stemme – Hestevelferd og bevissthet blant eiere
Hovedsøker: Grete Jørgensen, Norsk institutt for bioøkonomi og Karin Morgan, Ridskolan Strömsholm i Sverige.
Prosjektet undersøker sammenhengen mellom eierkunnskap og hestevelferd. Det skal også belyse hvordan menneskets syn på hestens kognitive evner og læringsevne endres før og etter at hesten har lært å bruke en symbolmetode for å kommunisere et valg.
Øyeløse hester – maskinlæring for å undersøke den gåtefulle genetikken bak mikroftalmi hos hest
Hovedsøker: Sofia Mikko, Sveriges lantbruksuniversitet.
Målet med forskningsprosjektet er å forbedre hesters helse og lage retningslinjer for avlsbeslutninger som reduserer forekomsten av øyesykdommen mikroftalmi, det vil si at føll fødes uten ett eller begge øyne. Forskerne ønsker å kartlegge genetiske årsaker til mikroftalmi gjennom DNA-analyse.
Det veterinæren ikke ser – implementering av videoovervåkning for smerteovervåkning av hester
Hovedsøker: Johan Lundblad, Sveriges lantbruksuniversitet.
Målet er å øke forståelsen for smerteatferd og støtte vitenskapelig baserte overvåkingsverktøy. Gjennom videoovervåking ønsker forskerne å studere smerterelatert atferd hos hester med ortopedisk smerte. Nyopererte hester på klinikk skal studeres, og målsettingen er å komme et skritt videre med smerteovervåking av hest i de tidspunktene klinikkpersonalet ikke kan være til stede selv.
